§ 34. Krav til utstyr om bord for å lette kontroll av fartøy

Paragrafen gir departementet myndighet til å stille krav om utstyr og innretninger på fartøy, alt sammen for at myndighetene skal kunne kontrollere at reglene overholdes. Det gjelder regler i loven og annen havressurslovgivning. Departementet kan både forby bestemt utstyr og pålegge at det finnes om bord. Viktig: paragrafen pålegger ikke fartøyeierne noe direkte. Pliktene oppstår først når departementet har gitt en forskrift (regel gitt av forvaltningen).

Loven nevner mange mulige krav. To eksempler er utstyr for sporing og registrering av hva fartøyet gjør, som satellittsporing, og innretninger som gjør at kontrollører trygt kan komme om bord. Andre krav kan gjelde hvordan redskap som ikke er i bruk, skal oppbevares, og hvordan fangsten stues og merkes. Fordi lista er lang og bred, avgjør forskriften hvilke krav som faktisk gjelder for et fartøy. Fullmakten dekker både forbud og pålegg, både utstyr og dokumentasjon, og den skal tjene kontroll av reglene i loven og annen lovgivning om havressurser.

Eksempel: departementet gir forskrift om at fiskefartøy må ha satellittsporing om bord og bruke den. Da har den som rår over fartøyet, plikt til å ha utstyret om bord og bruke det.

Paragrafen hører til kapittel 6, som samler reglene om tilrettelegging for kontroll. Nabobestemmelsene tar opp andre sider ved kontrollen. Paragraf 35 gjelder plikt til å lytte på bestemte radiofrekvenser og bruke kommunikasjonsutstyr, § 36 fangstdagbok, § 37 omlasting, § 38 registrering av mottakere og førstehåndskjøpere, § 39 landings- og sluttsedler, § 40 dokumentasjon om mengden fangst, § 41 sporing og § 42 omregningsfaktorer. Ifølge tittelen tar § 62 for seg brudd på regler som skal legge til rette for kontroll.