§ 39. Landingsseddel, sluttseddel og forhåndsvarsel om landing

Havressurslova·LOV-2008-06-06-37
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 39. Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing

Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som tek imot fangst, skal skrive ut ein landingssetel med opplysningar om fangsten. Dette gjeld uansett om fangsten vert overført til anlegg på land, anna fartøy eller til oppbevaring i sjø.
Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som kjøper fangst i første hand, skal skrive ut ein sluttsetel med opplysningar om fangsten.
Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om omfanget av pliktene i første og andre ledd, mellom anna korleis setelen skal førast, kva slags opplysningar setelen skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av setelen.
Departementet kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde i første og andre ledd, skal sende førehandsvarsel til styresmaktene om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst skal skje, kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde, og at førehandsvarsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan landast.
Kilde: Lovdata — Havressurslova § 39
Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger to typer dokumenter om fangst. Første ledd gjelder landingssedelen. Eieren eller brukeren av et fartøy som høster eller frakter fangst, og den som tar imot fangsten, må skrive ut en slik seddel med opplysninger om fangsten. Plikten gjelder uansett hvor fangsten går videre: til et anlegg på land, til et annet fartøy eller til oppbevaring i sjøen. Andre ledd gjelder sluttseddelen, som skrives ut av fartøyets eier eller bruker og av den som kjøper fangsten i første hånd (første salgsledd).

Tredje og fjerde ledd er fullmakter til departementet. Etter tredje ledd kan departementet i forskrift si mer om pliktene i første og andre ledd, for eksempel hvordan seddelen skal føres, hva den skal inneholde og hvordan den skal oppbevares og sendes inn. Etter fjerde ledd kan departementet kreve forhåndsvarsel til myndighetene om hvor, hvordan og når fangst skal landes eller tas imot, hva varselet skal inneholde og hvor lang tid i forveien det skal sendes. Selve plikten til å skrive ut sedlene følger altså direkte av loven, mens varsling og detaljer bare kan kreves gjennom forskrift.

Sedlene er utgangspunktet for sporing av fangst. § 41 forutsetter at fisk og lignende hele tiden kan spores tilbake til en fangst som er ført opp på landings- eller sluttseddel. § 36 lar departementet kreve fangstdagbok og § 38 registrering av mottakere og førstehåndskjøpere hos Fiskeridirektoratet. § 40 gjelder dokumentasjon og utstyr som gir kontroll med mengden, § 42 omregningsfaktorer (faktorer for å regne bearbeidet fangst om til rund vekt), og § 43 kan kreve at registrering og overføring av opplysninger skjer med bestemt elektronisk utstyr og programvare.

Eksempel: et fartøy leverer fangst til en mottaker. Den som tar imot fangsten, og fartøyets eier eller bruker har plikt til å skrive ut landingsseddel. Kjøper mottakeren fangsten i første hånd, gjelder plikten til å skrive ut sluttseddel for ham og for eieren eller brukeren.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i havressurslova →
Gratis vurdering av din sak