§ 3. Hva havressurslova gjelder for: saklig virkeområde

Havressurslova·LOV-2008-06-06-37

Kort oppsummert

Loven gjelder fangst og all annen utnytting av viltlevende marine ressurser, men ikke anadrome laksefisk.
Den gjelder også tiltak som følger fangsten videre, som omlasting, landing og omsetning.
Enkelte kapitler gjelder også for annen aktivitet som påvirker høstingen.

Lovteksten ordrett

§ 3. Sakleg verkeområde

Lova gjeld all hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige. Lova gjeld likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk m.v. § 5 bokstav a.

For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst, så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring, produksjon og omsetning.

Føresegnene i kapittel 5 jf. kapittel 11 og 12, gjeld også for annan aktivitet enn den som er nemnd ovanfor, når slik aktivitet har innverknad på hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale.

Kilde: Lovdata — Havressurslova § 3

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva loven gjelder for, sett fra ressursens side. Alt fra vanlig fiske og fangst til annen bruk av viltlevende marine ressurser og deres genetiske materiale er omfattet. Begrepet viltlevende marine ressurser dekker fisk, sjøpattedyr som lever helt eller delvis i sjøen, andre marine organismer og planter på eller under havbunnen. Det er en forutsetning at ressursen ikke er privat eiendom. Anadrome laksefisk (fisk som vandrer mellom sjø og elv), slik de er definert i loven om lakse- og innlandsfisk, er tatt ut av loven.

Andre ledd utvider loven til alt som henger sammen med høstingen og bruken av fangsten. Eksempler er omlasting, landing og omsetning. Listen i loven er ikke uttømmende. Formålet er å sikre at høstingen skjer i tråd med reglene, og da må reglene også kunne følges opp videre i kjeden fra sjø til marked.

Tredje ledd rekker enda lenger. Reglene i kapittel 5, sammen med kapittel 11 og 12, gjelder også for annen aktivitet enn den som er nevnt over, så lenge aktiviteten påvirker høsting eller annen utnytting av ressursene. Da spiller det ingen rolle at den som utøver aktiviteten, verken fanger eller handler med fangst. Eksempel: en aktør driver virksomhet til havs som ikke er fiske, men som virker inn på høstingen. Da kan kapitlene som tredje ledd nevner, likevel komme til anvendelse.

Paragrafen svarer på spørsmålet om hva loven gjelder for. Spørsmålet om hvor er besvart i § 4, og spørsmålet om hvem i § 5. Paragraf 6 legger inn en begrensning: loven gjelder bare så langt internasjonale avtaler og folkeretten ellers tillater det. Formålet i § 1 er bærekraftig og lønnsom forvaltning, og § 2 slår fast at ressursene ligger til fellesskapet i Norge. For utlendinger og utenlandske foretak gjelder loven etter § 5 også utenfor noen stats jurisdiksjon, men bare når en internasjonal avtale sier det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i havressurslova →