§ 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote
- Nasjonal kvote er en øvre grense for uttak av en ressurs i et bestemt tidsrom.
- Gruppekvoter deler rammen mellom fartøy- og redskapsgrupper, og de kan ikke til sammen overstige den nasjonale kvoten.
- Distriktskvote binder en del av fangsten til bearbeiding ved landanlegg i bestemte distrikter.
- I områder som er omfattet av deltakerloven § 21, skal samisk bruk tillegges vesentlig vekt.
§ 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote
Paragrafen gir departementet verktøy for å styre hvor mye som kan fanges, og hvem som får fange det. En kvote er her en øvre grense for uttak. Grensen kan settes som mengde, antall dyr, antall fangstdøgn eller andre innsatsfaktorer. Første ledd gjelder den nasjonale kvoten, som er den samlede rammen for en ressurs i et bestemt tidsrom. Delkvoter til grupper, forskning og undervisning kan ikke til sammen bli større enn den nasjonale rammen.
Andre ledd åpner for gruppekvoter. Da deles rammen mellom grupper av fartøy eller redskap, eller mellom andre definerte grupper, og også gruppekvoten gjelder for bestemte tidsrom. Tredje ledd lar departementet kreve at en del av kvoten leveres til bearbeiding ved landanlegg i bestemte distrikter. Dette kalles distriktskvote. Departementet kan gi forskrifter om hvordan distriktskvoten fordeles og på hvilke vilkår den utnyttes. Fjerde ledd lar departementet knytte en del av kvoten til en bestemt bruk eller en bestemt tilstand på fangsten.
Femte ledd gjelder grupper som allerede har fått en rimelig fangstordning. For dem kan departementet sette fangstbegrensninger eller holde fartøyene i gruppen utenfor enkelte fiskerier. Sjette ledd gjelder områder som er omfattet av deltakerloven § 21. Der skal samisk bruk og betydningen av den for samiske lokalsamfunn tillegges vesentlig vekt når kvoter fordeles eller ressursene reguleres på andre måter. Deltakerloven § 21 handler for øvrig om årlige begrensninger i adgangen til å delta i enkelte fiskerier. Den gir også bosatte i Finnmark og i en rekke kommuner i Troms en egen rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper, på nærmere vilkår.
Eksempel: Departementet setter en nasjonal kvote for en bestand for et bestemt tidsrom. Deretter deles den i gruppekvoter for ulike fartøygrupper, og en del av en gruppekvote øremerkes distriktskvote. Summen av gruppekvotene kan ikke overstige den nasjonale kvoten.
Under den nasjonale rammen følger § 12 om kvoter for enkeltfartøy, § 13 om kvoter til forskning, overvåking og undervisning og § 14 om ordninger der et fartøy kan få høyere kvote når et annet tas ut av fangstvirksomheten. § 8 om reguleringsråd og § 60 med tittelen «Brot på reguleringsføresegner» viser begge til denne paragrafen.