Kapittel 8 · Særlige regler om erstatning til norske fiskere
Havbunnsmineralloven § 8-3. Rettighetshaverens ansvar for forurensning og avfall overfor fiskere
Lovteksten ordrett
LOV-2019-03-22-7§ 8-3. Ansvar for forurensning og avfall
Hva betyr dette?
Paragrafen gjør rettighetshaveren (den som har tillatelse til mineralvirksomheten) økonomisk ansvarlig overfor fiskere for forurensning og avfall fra virksomheten. Ansvaret gjelder uten skyld (objektivt ansvar): fiskeren trenger ikke vise at noen har gjort noe galt. Ansvaret dekker tre ting: tapet fiskeren lider, kostnader ved rimelige tiltak for å begrense skaden, og skade eller tap som tiltakene selv fører til.
Ansvaret rekker også til forurensning fra forsyningsskip og andre hjelpefartøy, og fra flytting av innretninger til og fra feltet. Rettighetshaveren kan kreve regress (pengene tilbake) fra den som direkte forvoldte skaden, eller fra rederen, hvis de vanlige erstatningsvilkårene er oppfylt.
Fiskere som krever erstatning for tapt fangsttid etter å ha funnet, merket, tatt opp eller brakt i land gjenstander, må følge to krav. Gjenstandene må enten merkes forsvarlig eller tas med i land og vises til politiet, havnemyndigheten eller en liknende offentlig instans. Bare absolutte hindringer gir unntak fra dette. Posisjonen må uansett meldes til politiet eller havnemyndigheten. Kravene kan også gjelde ved andre typer tap når det er rimelig å kreve merking, posisjonsmelding eller landføring. Ansvaret omfatter også andre fartøy som hjelper et fiskefartøy med å få gjenstander i land.
Til forskjell fra § 8-2, der staten betaler for beslag på fiskefelt, er det her rettighetshaveren som er ansvarlig. Er skadevolderen ukjent, kan § 8-4 gjøre rettighetshaverne solidarisk ansvarlige så langt skaden kan ha kommet fra deres virksomhet. Er skaden voldt av en innretning og ikke dekket av § 8-2, gjelder § 8-5. Alle krav behandles av en nemnd (§ 8-6), og virkeområdet er avgrenset i § 8-1.
Eksempel: Et fiskefartøy finner gjenstander som stammer fra mineralvirksomheten og bringer dem til land for å vise dem til havnemyndigheten. Fisketiden går tapt. Rettighetshaveren kan bli ansvarlig for tapet uten at noen må påvise skyld, forutsatt at kravene til merking, landføring og melding er fulgt.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.