§ 8-3. Rettighetshaverens ansvar for forurensning og avfall overfor fiskere

Havbunnsmineralloven·LOV-2019-03-22-7

Kort oppsummert

Rettighetshaveren svarer uten skyld for fiskernes tap fra forurensning og avfall.
Utgifter til rimelige tiltak mot skaden dekkes også.
Regress mot direkte skadevolder eller rederen er mulig.
Krav om tapt fangsttid forutsetter merking eller landføring og melding om posisjon.

Lovteksten ordrett

§ 8-3. Ansvar for forurensning og avfall

Rettighetshaveren er erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av forurensning og avfall fra mineralvirksomheten, utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap og for skade eller tap som slike tiltak medfører.

Rettighetshaverens ansvar etter første ledd omfatter også skade og ulempe fra forurensning og avfall som følge av trafikk med forsynings- eller hjelpefartøy og ved forflytning av en innretning til eller fra vedkommende felt. Rettighetshaveren kan gjøre gjeldende regressansvar mot den direkte skadevolderen eller rederen dersom de ellers gjeldende ansvarsvilkårene er oppfylt.

For at erstatning skal kunne kreves for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering, merking, opptak eller ilandbringelse av gjenstander, må gjenstandene merkes forsvarlig eller bringes i land og forevises for politiet, havnemyndighet eller annen tilsvarende offentlig myndighet, med mindre det foreligger absolutte hindringer. Posisjonen må i alle fall meldes til politiet eller havnemyndighet.

Tredje ledd gjelder også ved erstatning for annet tap dersom en slik merking, posisjonsangivelse eller ilandbringelse med rimelighet kan kreves.

Erstatningsansvaret omfatter også andre fartøy som bistår et fiskefartøy med å bringe gjenstander til land.

Kilde: Lovdata — Havbunnsmineralloven § 8-3

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør rettighetshaveren (den som har tillatelse til mineralvirksomheten) økonomisk ansvarlig overfor fiskere for forurensning og avfall fra virksomheten. Ansvaret gjelder uten skyld (objektivt ansvar): fiskeren trenger ikke vise at noen har gjort noe galt. Ansvaret dekker tre ting: tapet fiskeren lider, kostnader ved rimelige tiltak for å begrense skaden, og skade eller tap som tiltakene selv fører til.

Ansvaret rekker også til forurensning fra forsyningsskip og andre hjelpefartøy, og fra flytting av innretninger til og fra feltet. Rettighetshaveren kan kreve regress (pengene tilbake) fra den som direkte forvoldte skaden, eller fra rederen, hvis de vanlige erstatningsvilkårene er oppfylt.

Fiskere som krever erstatning for tapt fangsttid etter å ha funnet, merket, tatt opp eller brakt i land gjenstander, må følge to krav. Gjenstandene må enten merkes forsvarlig eller tas med i land og vises til politiet, havnemyndigheten eller en liknende offentlig instans. Bare absolutte hindringer gir unntak fra dette. Posisjonen må uansett meldes til politiet eller havnemyndigheten. Kravene kan også gjelde ved andre typer tap når det er rimelig å kreve merking, posisjonsmelding eller landføring. Ansvaret omfatter også andre fartøy som hjelper et fiskefartøy med å få gjenstander i land.

Til forskjell fra § 8-2, der staten betaler for beslag på fiskefelt, er det her rettighetshaveren som er ansvarlig. Er skadevolderen ukjent, kan § 8-4 gjøre rettighetshaverne solidarisk ansvarlige så langt skaden kan ha kommet fra deres virksomhet. Er skaden voldt av en innretning og ikke dekket av § 8-2, gjelder § 8-5. Alle krav behandles av en nemnd (§ 8-6), og virkeområdet er avgrenset i § 8-1.

Eksempel: Et fiskefartøy finner gjenstander som stammer fra mineralvirksomheten og bringer dem til land for å vise dem til havnemyndigheten. Fisketiden går tapt. Rettighetshaveren kan bli ansvarlig for tapet uten at noen må påvise skyld, forutsatt at kravene til merking, landføring og melding er fulgt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i havbunnsmineralloven →