§ 6-3. Sikkerhetssoner rundt innretninger

Paragrafen sørger for en beskyttet sone rundt innretninger på kontinentalsokkelen. Hovedregelen er at innretninger har en sikkerhetssone rundt og over seg, men departementet kan bestemme noe annet. Ved fare- og ulykkessituasjoner kan departementet opprette eller utvide soner. Kongen bestemmer hvor stor sonen skal være. Rørledninger og kabler er unntatt fra denne hovedregelen.

Kongen kan avgjøre, gjennom forskrift eller vedtak i enkeltsaker, at en sone skal krysse grensen mot en annen stats kontinentalsokkel. Kongen kan også bestemme at det skal være en sone på norsk sokkel selv om innretningen ligger utenfor den. Departementet kan pålegge en tilsvarende sone i rimelig tid før innretninger plasseres, og kan bestemme at det skal være en sone rundt etterlatte eller dumpede innretninger eller deler av dem.

Uvedkommende fartøyer, luftfartøyer, fiskeredskaper og andre gjenstander må ikke være i en sone. Departementet kan likevel tillate fiske i hele eller deler av sonen hvis det kan skje uten å true sikkerheten eller hindre mineralvirksomheten. Departementet kan også gi forskrift om adkomst for innretninger til soner opprettet før plassering, og om merking og andre tiltak for navigasjonen.

Sonene er en del av sikkerhetsopplegget sammen med de øvrige reglene i kapittel 6. Paragraf 6-1 setter det overordnede kravet om et høyt sikkerhetsnivå. Paragraf 6-2 gjelder beredskap mot fare og ulykker, og § 6-4 pålegger stansing ved slike situasjoner. Paragraf 6-5 krever nødvendige kvalifikasjoner. Straffebestemmelsene i § 9-14 viser til paragrafen.

Eksempel: Et fiskefartøy vil fiske like ved en innretning. Innenfor sikkerhetssonen er uvedkommende fartøyer og fiskeredskaper forbudt, med mindre departementet har bestemt at fiske kan skje i sonen fordi det ikke truer sikkerheten.