§ 6-2. Beredskap ved fare og ulykker

Paragrafen krever at alle som deltar i mineralvirksomheten, ikke bare rettighetshaveren, til enhver tid har en effektiv beredskap. Beredskapen skal kunne møte fare- og ulykkessituasjoner der liv, helse, miljø eller store verdier står på spill.

Rettighetshaveren har et særlig ansvar for at nødvendige tiltak settes i verk for å hindre eller begrense skadene. Det omfatter også å gjenopprette miljøet så langt det går. Departementet kan gi forskrift om beredskap og tiltak, og kan pålegge flere rettighetshavere å samarbeide om beredskapen.

Skjer det en fare- eller ulykkessituasjon, kan departementet bestemme at andre skal stille beredskapsressurser til rådighet, og regningen går til rettighetshaveren. Departementet kan også for rettighetshaverens regning sørge for tilleggsressurser på andre måter.

Tredje ledd viser til kapittel 5 i en lov fra 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold. Reglene der gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kapittel 6 samler sikkerhetsreglene. Paragraf 6-1 setter det generelle kravet om et høyt sikkerhetsnivå. Paragraf 6-3 handler om sikkerhetssoner, og § 6-4 om stansing: ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i § 6-2 skal rettighetshaveren eller den som driver innretningen, stanse virksomheten når forsvarlig drift krever det. Paragraf 6-5 krever nødvendige kvalifikasjoner og opplæring. Straffebestemmelsene i § 9-14 viser hit, og det samme gjør § 6-4.

Eksempel: Det oppstår en ulykke ved en innretning. Rettighetshaveren må sørge for tiltak som begrenser skadene. Departementet kan bestemme at andre skal stille beredskapsressurser til rådighet, og rettighetshaveren dekker regningen.