§ 7. Kan en inhabil saksbehandler likevel ta en avgjørelse?
Ja, i akutte krisesituasjoner kan en inhabil saksbehandler likevel fatte et midlertidig vedtak. Dette gjelder bare hvis det vil føre til alvorlig skade eller fare å vente på at en nøytral saksbehandler skal ta over.
Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.
Paragraf 6 fastslår strenge regler for inhabilitet: Kjenner du saksbehandleren for godt, er de i familie med deg, eller har de en interesse i saken, skal de holdes langt unna avgjørelsen. Men den virkelige verden er ikke alltid så ryddig. Noen ganger står liv, helse eller store verdier på spill, og man har ikke tid til å finne noen andre.
Paragraf 7 er en ren unntaksregel for kriser. Den sier at selv om en saksbehandler i utgangspunktet er inhabil (ugild), kan de likevel behandle saken og fatte en foreløpig (midlertidig) avgjørelse.
Kravet for å bruke denne nødregelen er at en utsettelse vil føre til "vesentlig ulempe eller skadevirkning". Dette betyr ikke at saksbehandleren kan fatte et vedtak bare fordi "det er fredag ettermiddag og kjedelig å la saken ligge til mandag". Det må være en reell fare forbundet med å la saken vente.
Dette gjelder oftest i situasjoner der fare truer, for eksempel innen akutt barnevern, akutt helsehjelp, smittevern eller naturskader. Hvis en vannledning springer lekk og holder på å oversvømme nabolaget, må den kommunale vaktlederen kunne fatte et pålegg om stenging av vannet – selv om lekkasjen er på tomten til hans egen svoger.
Legg merke til ordet "foreløpig avgjørelse". Den inhabile personen får ikke lov til å fatte den endelige beslutningen. De skal bare gjøre det som er absolutt nødvendig for å stoppe skaden der og da. Så snart situasjonen er under kontroll, skal en nøytral og habil saksbehandler ta over saken og fatte det endelige vedtaket.
Hva skjer hvis du gjør feil?
Hvis en ansatt bruker nødretten i § 7 uten at det faktisk var en fare for "vesentlig skadevirkning", vil de ha brutt inhabilitetsreglene i § 6. Dette er et alvorlig saksbehandlingsbrudd. Eventuelle vedtak kan bli kjent ugyldige, og den ansatte kan få personlige reaksjoner fra arbeidsgiver for å ha misbrukt nødregelen til å favorisere en bekjent eller skade en uvenn.
Kari driver et gartneri. En natt går den lokale elven over sine bredder. For å redde gartneriet, må den kommunale beredskapslederen umiddelbart gi tillatelse til å bygge en provisorisk demning over en kommunal vei. Beredskapslederen er Karis eksmann, og han er dermed absolutt inhabil etter forvaltningsloven § 6. Å ringe inn og vekke en annen ansatt i kommunen vil ta minst én time, og da vil gartneriet allerede være oversvømt, med skader for millioner. Eksmannen bruker § 7, fatter et muntlig akuttvedtak, og gir tillatelse til demningen. Dette er helt lovlig. Dagen etter, når vannet har trukket seg tilbake, må imidlertid en habil ansatt i kommunen ta over saken for å skrive den endelige rapporten og det formelle etter-vedtaket.
- Som offentlig ansatt: Å bruke § 7 for å "hjelpe til" i en sak fordi det er praktisk for avdelingen
- Å tro at saksbehandleren kan fatte et *endelig* vedtak (regelen gjelder kun *foreløpige* avgjørelser)
- Å godta at en inhabil person fortsetter å saksbehandle etter at selve akuttsituasjonen er over
For deg som privatperson er denne paragrafen sjelden noe du trenger å argumentere med. Er du midt i en krise og trenger et kommunalt vedtak for å redde liv eller eiendom, ta imot avgjørelsen uansett hvem som gir den.
Men pass på etterpå: Hvis den inhabile saksbehandleren prøver å fortsette behandlingen av saken uken etter, må du sette foten ned. Send en melding og si: "Takk for hjelpen under krisen, men jeg ber om at en habil saksbehandler tar over den videre behandlingen av saken i henhold til forvaltningsloven § 6."