§ 52. Når begynner loven egentlig å gjelde?
Denne paragrafen bestemmer rett og slett startdatoen for forvaltningsloven. Den slår fast at Stortinget eller regjeringen må bestemme en egen dato for når loven skal "tre i kraft" (begynne å gjelde). For denne loven ble startdatoen satt til 1. januar 1970.
Tidspunktet for lovens ikrafttredelse fastsettes ved særskilt lov.1
Vi har kommet til den aller siste paragrafen i forvaltningsloven. Lovens avslutning er en kort, men utrolig viktig teknisk regel for hele det norske rettssystemet: Regelen om ikrafttredelse.
Ordet ikrafttredelse betyr at "loven skrus på". Mange tror at når politikerne på Stortinget stemmer ja til en ny lov, og saken står på forsiden av VG, så gjelder reglene fra det sekundet. Slik er det nesten aldri.
Å vedta en lov er én ting. Å lappe sammen hele det offentlige systemet slik at loven faktisk kan brukes, er noe helt annet. Forvaltningsloven ble vedtatt i 1967. Dette var den første loven i Norge som ga vanlige borgere strenge rettigheter overfor staten. Hundretusener av offentlige ansatte – fra saksbehandlere på trygdekontoret til kommunale bygningssjefer – måtte lære seg de nye reglene om habilitet, klagefrister og skriftlige begrunnelser.
Hvis loven hadde begynt å gjelde den dagen den ble vedtatt, ville hele staten brutt loven dagen etter, fordi ingen hadde de nye skjemaene eller rutinene klare.
Derfor sier § 52 at tidspunktet for når loven skal gjelde, "fastsettes ved særskilt lov" (eller av regjeringen). De vedtok loven, satte den på pause, og brukte nesten tre år på å trene opp byråkratiet. Den 1. januar 1970 ble bryteren slått på, og fra og med den datoen har staten vært bundet av forvaltningsloven.
Dette prinsippet gjelder også hver gang loven endres i dag. Hvis Stortinget legger til en ny paragraf, står det alltid en liten tekst nederst om at "endringen trer i kraft når Kongen (regjeringen) bestemmer".
Hva skjer med saker som startet før regelen endret seg?
Dette er det viktigste spørsmålet i praksis. Loven oppdateres stadig. Kanskje du sendte inn en søknad til kommunen i november, og så endres forvaltningsloven (eller bygningsloven) i desember. Hvilken lov gjelder når kommunen skal svare deg i januar?
Hovedregelen i norsk forvaltningsrett er at saken din skal vurderes etter de reglene som gjelder på vedtakstidspunktet. Det betyr den dagen saksbehandleren faktisk fatter avgjørelsen og trykker "godkjenn" eller "avslag". Det hjelper ikke at reglene var snillere den dagen du postla søknaden.
Men fordi dette noen ganger kan slå veldig urettferdig ut, lager regjeringen ofte "overgangsregler" når en lov trer i kraft. En overgangsregel sier for eksempel: "For søknader som er kommet inn før 1. januar, gjelder de gamle reglene." Finnes det ingen slik overgangsregel, er det de nye reglene som gjelder fra den dagen loven skrus på.
Har loven tilbakevirkende kraft?
Nei. Grunnloven § 97 sier at "Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft." Dette betyr at staten ikke kan lage en ny, streng saksbehandlingsregel i dag, og bruke den til å straffe deg for en søknad du sendte inn i fjor. Hvis kommunen gjorde alt riktig etter reglene som gjaldt i 2021, forblir det vedtaket lovlig og gyldig, selv om forvaltningsloven ble gjort mye strengere i 2026. Loven ser fremover, ikke bakover.
La oss leke med tanken på at Stortinget vedtar en endring i forvaltningsloven som sier at klagefristen skal kortes ned fra tre til to uker. Loven vedtas i mai. Jonas leser om dette i avisen. I august får Jonas et avslag på en byggesøknad. Han tenker: "Oi, nå er klagefristen bare to uker." Jonas stresser og sender inn klagen etter ti dager. Etterpå sjekker han Lovdata.no, og ser at regjeringen har bestemt at den nye fristen ikke trer i kraft før 1. januar året etter. Selv om loven ble vedtatt i mai, gjaldt fortsatt den gamle treukersfristen for Jonas i august. (Dette er grunnen til at du aldri skal stole på nyhetsoverskrifter når det gjelder frister – du må sjekke om loven faktisk har trådt i kraft).
- Som borger: Å bli sint på saksbehandleren fordi de ikke følger "den nye loven" du leste om på nettet. Lovforslag som er sendt på høring (eller til og med vedtatt av Stortinget) gjelder ikke før de formelt har *trådt i kraft*.
- Som borger i en klagesak: Å forsøke å bruke nye og bedre regler for å få omgjort et vedtak som ble fattet for mange år siden. Gamle vedtak bedømmes i utgangspunktet etter den loven som gjaldt den gangen.
1. Sjekk datoen på Lovdata. Hvis du leser en paragraf på Lovdata.no (den offisielle lovsiden i Norge), finnes det et lite "i"-ikon (informasjon) eller en fotnote ved siden av paragrafen. Trykk på den. Den forteller deg nøyaktig hvilken dato akkurat denne setningen trådte i kraft. 2. Krev overgangsregler. Blir saken din rammet av en plutselig regelendring rett før du skulle få vedtaket ditt? Skriv til saksbehandleren og spør om det er vedtatt spesifikke overgangsregler som beskytter saker som allerede er under behandling.
Hvorfor gadd de ikke bare å skrive 1. januar 1970 direkte inn i paragrafen?
Vil denne forvaltningsloven gjelde for alltid?
Kommunen sier de har begynt å bruke de nye reglene selv om de ikke har trådt i kraft ennå, "for å være i forkant". Er det lov?
- § 1Den første paragrafen i loven (hvem den gjelder for). Nå har vi gått gjennom loven fra start til slutt.
- § 39Hva som skjer når lokale forskrifter mangler gyldig kunngjøring for å gjelde (som ligner på konseptet om at regler må aktiveres riktig for å være bindende for deg).