§ 40. Kan kommunen lage et unntak fra sin egen regel?
Det offentlige kan ikke gjøre unntak (fravike) fra en forskrift bare fordi de synes synd på deg. For at de skal ha lov til å bryte en regel, må selve forskriften eller loven den bygger på, tydelig si at de har lov til å gi en dispensasjon. Står det ikke noe om dispensasjon, er regelen absolutt.
En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det.
Paragraf 40 er en veldig kort setning, men den slår ned på forskjellsbehandling og korrupsjon i systemet. Den handler om å respektere vedtatte regler.
Når et kommunestyre eller et departement har laget en forskrift (f.eks. en reguleringsplan eller en forskrift for støtteordninger), har de bundet sine egne hender. Byråkratene i førsteetasjen på rådhuset kan ikke plutselig bestemme at "i dag lar vi Kari slippe å følge regelen, for hun er så hyggelig."
En forskrift er lov inntil den endres. Loven sier at et forvaltningsorgan "ikke kan fravike" en forskrift. Unntaket er bare hvis forfatteren av regelen har bygd inn en "dispensasjons-dør" på forhånd.
Dette betyr at du bare kan få dispensasjon hvis selve forskriften har en paragraf hvor det står: "Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra disse reglene." (Eller hvis hovedloven, f.eks. plan- og bygningsloven, gir en generell åpning for det). Finnes det ingen slik setning, er saksbehandleren juridisk blokkert fra å hjelpe deg. Da må hele forskriften formelt endres (via politikerne) for at du skal få lov.
Ola ønsker å kjøre snøscooter opp til hytta si, men kommunen har en lokal forskrift som strengt forbyr motorferdsel i den utmarken. Ola sender en søknad til kommunen, og skriver at han er dårlig til beins og virkelig trenger et unntak. Saksbehandleren leser igjennom den lokale motorferdselsforskriften. Hun ser at forskriften er kort, og at den mangler en paragraf om dispensasjon. På grunn av forvaltningsloven § 40, er saksbehandleren helt låst. Hun har rett og slett ikke myndighet til å gi Ola et unntak fra kommunens egen forskrift, selv om hun personlig synes Ola fortjener det. Hun må gi avslag med begrunnelsen at lovverket ikke tillater fravik.
- Som borger: Å tro at saksbehandlerne bare er "vanskelige og firkantede" når de nekter å gi deg unntak. De bryter loven hvis de gjør et unntak som ikke er beskrevet i reglementet.
- Som saksbehandler: Å gi et "lite unntak for å være grei" i en sak, uten å sjekke om forskriften faktisk tillater dispensasjon. Dette kan gjøre vedtaket ugyldig (feil skjønnsutøvelse/myndighetsmisbruk).
1. Let etter "dispensasjon"-ordet. Skal du søke om å bryte en regel, må du først finne forskriften på nettet (Lovdata.no). Bla helt til bunnen. Svært ofte har kommunen lagt inn en paragraf på slutten som heter "§ 12 Dispensasjon". Hvis du finner den, sitér den i søknaden din: "Jeg søker herved om dispensasjon i medhold av forskriftens § 12." Da vet saksbehandleren at døren er låst opp. 2. Klag til politikerne. Hvis forskriften er bunnskrapet og mangler muligheter for unntak, hjelper det ikke å kjefte på byråkraten i skranken. Du må ta kontakt med politikerne i kommunestyret og be dem om å endre hele forskriften, eller foreslå at de legger inn en generell dispensasjonsregel.