§ 56. Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon

§ 56 fastsetter egne foreldelsesregler for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av tjeneste i internasjonale operasjoner. Fristen er tre år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig, men fristen løper likevel tidligst fra den dagen det offentlige har fattet vedtak om uføretrygd og yrkesskadedekning for psykisk belastningsskade etter folketrygdloven. Foreldelsesloven § 9 andre ledd, som ellers gir en absolutt yttergrense for foreldelse, gjelder ikke for slike krav. Fristen avbrytes ved at det sendes søknad til Statens pensjonskasse. Blir kravet avslått, må søksmål reises innen seks måneder etter at underretning om et endelig vedtak har kommet frem, enten fra Klagenemnda eller - for avgjørelser som ikke kan påklages - fra Statens pensjonskasse selv.

At foreldelsesloven § 9 andre ledd er satt til side, har betydning fordi denne bestemmelsen ellers setter en absolutt grense på 20 år etter at det skadevoldende forholdet opphørte, uavhengig av når skaden ble oppdaget. For personskader gjelder riktignok visse unntak fra denne 20-årsgrensen også etter foreldelsesloven selv, men ved å utelukke bestemmelsen helt for krav etter § 56, sikrer loven at foreldelsesfristen for psykiske belastningsskader uansett styres av kunnskapstidspunktet og vedtaket om uføretrygd, ikke av en ytre tidsgrense.

Foreldelsesregelen i § 56 må ses i sammenheng med erstatningsansvaret som er selve grunnlaget for kravene som her foreldes. Bestemmelsen henger dessuten sammen med de øvrige reglene om tjeneste i internasjonale operasjoner: beordring, kontraktstjeneste, fritak, hjemsending, oppsigelse av ordinært tilsettingsforhold og Forsvarets oppfølgingsansvar. At arbeidsmiljøloven og deler av statsansatteloven ikke gjelder under slik tjeneste, understreker at loven her har egne, selvstendige regler for denne tjenesteformen, foreldelse inkludert.