§ 49. Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner

Paragrafen er inngangsporten til lovens kapittel om tjeneste i internasjonale operasjoner. Den slår fast at militært tilsatte kan beordres til slik tjeneste når Forsvaret har behov for det, uavhengig av om den enkelte selv ønsker det. Samtidig gjør paragrafen unntak for personell som har plikt til å bli i tjeneste etter helseberedskapsloven § 4-1; den plikten går foran plikten til å delta i en internasjonal operasjon.

Helseberedskapsloven § 4-1 gir myndighetene hjemmel til å pålegge beredskapspliktig personell å bli i tjenesten eller møte på et bestemt sted i en krise. Når begge pliktene gjør krav på samme person, er det altså beredskapsplikten i helsesektoren som går foran beordringen til internasjonal tjeneste, ikke omvendt.

Bestemmelsen åpner også for at departementet i forskrift kan la sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater som er ansatt etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier, bli beordret på samme måte som militært tilsatte. De øvrige paragrafene i kapitlet bygger videre på beordringen: § 50 åpner for at andre kan inngå kontrakt om slik tjeneste, § 51 gir rett til å søke fritak, § 52 gir adgang til hjemsending, § 53 regulerer oppsigelse av det ordinære arbeidsforholdet, § 54 gir rett til oppfølging etterpå, og §§ 55 og 56 gir regler om erstatning og foreldelse ved skade.