§ 29. Endring av stilling og grad

Paragrafen regulerer både plikten til å ta imot høyere grad og vernet mot å miste den. Tjenestepliktige har plikt til å motta forfremmelse og gjennomføre den opplæringen dette krever - de kan altså ikke takke nei til en høyere grad fordi de ikke ønsker mer ansvar. Samtidig er det bare tre situasjoner der graden kan tas fra noen: når graden opprinnelig var midlertidig, når den var knyttet til et bestemt oppdrag som er avsluttet, eller når personen har opptrådt på en måte som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å ha graden. Denne siste kategorien dekker for eksempel grove tillitsbrudd eller alvorlig svikt i tjenesten. I tillegg beskytter paragrafen mot degradering: en tjenestepliktig kan ikke mot sin egen vilje flyttes til en stilling som har lavere grad enn den vedkommende allerede innehar, med mindre spesielle forhold i krig gjør dette nødvendig for Forsvarets operative evne.

I praksis henger bestemmelsen sammen med at grad i Forsvaret ofte er knyttet til stilling og funksjon, ikke bare til personen. En vernepliktig som får mer ansvar eller går videre i et opplæringsløp, rykker opp i grad som en del av dette, og har ikke noe valg om å avslå selve opprykket. Det er en snever adgang til å ta fra noen graden igjen: den brukes typisk når en midlertidig grad, for eksempel under en kortere kommando eller et enkeltoppdrag, opphører naturlig fordi oppdraget er over, eller når det avdekkes at noen ikke lenger fyller kravene til rollen, for eksempel etter alvorlige regelbrudd. Beskyttelsen mot å bli satt ned i grad gjelder i fredstid; i krig kan operative behov gjøre det nødvendig å fravike denne beskyttelsen midlertidig.

Paragrafen henger tett sammen med opplæringsbestemmelsene i kapittel 3. Plikten til å gjennomgå opplæring for en høyere grad kan for eksempel utløses av kontrakten etter § 25c for militære studenter, av tilleggstjenesten i § 26 for dem som mangler opplæring, eller av innkallingen til offisers-, befals- og spesialistopplæring for sivilt utdannede etter § 27. Der § 28 gir en tjenestepliktig rett til å søke om annen tjeneste av velferdsgrunner, § 30 gir fritak etter tjeneste i et annet lands forsvar, § 31 kan utsette tjenesten ved straffeforfølgning og § 32 kan gi fritak for fremmøte av hensyn til sivil stilling, gjelder § 29 en annen side av tjenesteforholdet: selve graden og stillingen den tjenestepliktige innehar mens tjenesten pågår. Skulle en tjenestepliktig bli skadet i forbindelse med tjenesten, kan spørsmål om erstatning komme inn under § 33.