§ 4-17 a. Opplysninger til tidligpensjon og særalderspåslag

Bestemmelsen gjelder ikke avtalefestet pensjon, men tidligpensjon og særalderspåslag - ytelser som er særlig aktuelle for arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, for eksempel i yrker med særaldersgrense. Pensjonsinnretningen får her rett til å innhente opplysninger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere om arbeidsforholdet til arbeidstakeren eller pensjonisten, i den grad opplysningene trengs for å forvalte og beregne disse ytelsene for personer født i 1963 eller senere. Den som blir bedt om å gi opplysningene, må gjøre det gratis, og kan ikke påberope seg egen taushetsplikt som unnskyldning. I tillegg plikter Arbeids- og velferdsetaten å utlevere det pensjonsinnretningen trenger til premieberegning, fremtidige pensjonsberegninger og vurdering av vilkårene for tidligpensjon og særalderspåslag, uten at NAVs egen taushetsplikt er til hinder for dette.

Paragrafen er en sidebestemmelse til § 4-17, som gir tilsvarende opplysningsrett for arbeidet med avtalefestet pensjon, og til § 4-18, som handler om innhenting av opplysninger for å beregne forventede fremtidige pensjonsytelser mer generelt. Sammen med den grunnleggende opplysningsplikten pensjonsinnretningen har overfor forsikringstaker og medlemmer etter § 4-16, gir disse bestemmelsene innretningen tilgang til de opplysningene som trengs for å administrere en pensjonsordning med flere ulike ytelser. Retten til å hente inn opplysninger fra arbeidsgivere er særlig praktisk når en arbeidstaker har skiftet arbeidsgiver flere ganger i løpet av en yrkeskarriere med særaldersgrense.

Tenk deg en tidligere brannkonstabel med særaldersgrense som nærmer seg tidspunktet for tidligpensjon. For å beregne riktig særalderspåslag må pensjonsinnretningen vite noe om arbeidsforholdet hos både nåværende og en tidligere arbeidsgiver. Begge arbeidsgiverne plikter da å gi de opplysningene som trengs, uten å kunne kreve betaling for det, og uten at taushetsplikt kan brukes som grunn til å nekte.