§ 4-12. Rådighet over pensjonsordningens midler

Paragrafen beskytter pensjonsordningens penger mot at de blandes sammen med eller brukes til andre formål enn pensjon. Midlene skal holdes adskilt fra arbeidsgiverens (forsikringstakerens) egen økonomi. Går arbeidsgiveren konkurs eller får kreditorer som vil ha dekning, kan de ikke røre pensjonsmidlene - verken direkte eller ved at midlene pantsettes. Pengene kan heller ikke brukes til å betale pensjon eller andre ytelser til ansatte som selv ikke er medlem av ordningen. For selve premiefondet - den delen av kapitalen som ikke er bundet opp i premiereserven - må man i tillegg se hen til foretakspensjonsloven §§ 10-2 til 10-4, som gjelder for pensjonsordningen så langt reglene passer.

I praksis innebærer bestemmelsen et klart skille: pensjonskapitalen tilhører medlemmene og pensjonistene, ikke arbeidsgiveren. Selv om det er arbeidsgiveren som har innbetalt premiene, kan ikke arbeidsgiverens egne kreditorer søke dekning i disse midlene dersom arbeidsgiveren får økonomiske problemer. Beskyttelsen henger sammen med kravet i § 4-10 om at det til enhver tid skal ligge nok premiereserve bak de opptjente rettighetene, og med at forsikringskapitalen etter § 4-11 er satt sammen av flere fond - premiereserve, bufferfond og premiefond - som alle omfattes av det samme adskillelseskravet.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med de øvrige reglene om pensjonsordningens kapital. Endres forutsetningene i beregningsgrunnlaget, kan det bli aktuelt med tilleggspremie eller overføring til premiefondet etter § 4-8, og ubetalt premie kan få reserven til å synke etter § 4-9. Overskudd i pensjonsordningen for øvrig går til premiefondet etter § 4-14, og pensjonsinnretningen skal føre egen konto for kapitalen til hver ordning etter § 4-16. Har forsikringstakeren avtalt egen investeringsportefølje for kapitalen, gjelder egne regler i § 4-15, mens selve forvaltningen for øvrig følger kapitalforvaltningsreglene i § 4-13.