§ 4-10. Minstekrav til premiereserve

Paragrafen fastsetter en nedre grense for hvor stor premiereserven i en pensjonsordning skal være. Premiereserven er den kapitalen ordningen skal ha avsatt for å dekke opptjente rettigheter - både alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon - beregnet etter det forsikringstekniske grunnlaget som gjelder for akkurat denne ordningen. Kravet er individuelt: reserven skal minst svare til summen av det hvert enkelt medlem trenger av avsetning, også medlemmer som har sluttet i jobben uten å ha fått med seg reserven sin til en annen ordning. Har noen fått regnet med tidligere tjenestetid fra en annen ordning, jf. § 4-7 første ledd, uten at reserven fulgte med, skal det trekkes fra et tilsvarende beløp, slik at retten ikke sikres to ganger.

I praksis fungerer premiereserven som selve sikkerheten bak pensjonsløftet: den skal alltid holde tritt med det medlemmene har opptjent, uansett om de fortsatt jobber i bedriften, er blitt uføre eller har sluttet uten å ta reserven med seg videre. Ved beregningen trekkes det fra for den delen av pensjonen som ventes dekket av folketrygden, jf. § 4-5 fjerde ledd, slik at ordningen bare avsetter kapital til det den selv skal betale. Reserven reduseres også når en forpliktelse har falt bort fordi premien ikke ble betalt i tide, jf. § 4-9; da trenger ordningen ikke lenger avsette penger til den delen av pensjonen som bortfalt.

Premiereserven henger tett sammen med reglene om årlig premie. Den ordinære årspremien i § 4-5 er nettopp beregnet for å bygge opp reserven i takt med det medlemmene opptjener gjennom året, og opptjeningen skal være lineær frem til pensjonsalder, jf. § 4-7. Endrer forutsetningene seg - for eksempel ved at folketrygden gir mindre eller mer enn ventet - korrigeres reserven gjennom tilleggspremie eller tilbakeføring til premiefondet etter § 4-8. Selve reserven er dessuten bare én av flere komponenter i det § 4-11 kaller pensjonsordningens forsikringskapital, sammen med bufferfond og premiefond. Midlene skal for øvrig holdes atskilt fra forsikringstakerens egne midler, jf. § 4-12, og forvaltes etter kapitalforvaltningsreglene i § 4-13.