§ 9-4. Forsikringsbevis i kollektive forsikringer

Paragrafen gjelder kollektive forsikringer med medlemsliste. Den som fører listen, skal uten unødig opphold sørge for at hvert nytt medlem får både forsikringsbevis og de vilkårene som gjelder. Hvem som fører listen, følger av selve avtalen, som etter § 9-2 skal ta stilling til om forsikringstakeren eller forsikringsforetaket har den oppgaven.

Annet ledd gir beviset en beskyttende virkning. Har du mottatt et bevis, kan ikke motparten i ettertid hevde at du egentlig aldri hørte hjemme i ordningen, eller at ytelsene er mindre enn beviset viser. Et konstruert eksempel: et medlem får et bevis med en bestemt ytelse, og det viser seg senere at vedkommende ikke oppfylte medlemskravene. Foretaket kan da som hovedregel ikke bruke det til å avvise kravet, med mindre et av unntakene slår inn.

Vernet har tre unntak. Det første er at det tydelig fremgår av selve beviset at medlemmet står utenfor eller ikke har krav på ytelsen. Det andre er at foretaket kan slippe helt eller delvis unna ansvaret etter § 4-2. Den paragrafen gjelder brudd på opplysningsplikten: ved svik er foretaket uten ansvar, og ellers kan ansvaret settes ned eller falle bort når feilen ikke er ubetydelig. Da veies blant annet hvor mye feilen betydde for foretakets vurdering av risikoen, og hvor stor skyld som kan legges til last. Det tredje unntaket er at det er sendt varsel om opphør eller endring etter § 9-6.

§ 9-6 regulerer når forsikringen opphører for medlemmer. Der det føres liste, varer den tidligst 14 dager etter skriftlig påminnelse når et medlem trer ut av gruppen. Ellers varer den tidligst to måneder etter utmeldingen. Beviset beskytter altså ikke mot et opphør som er varslet på riktig måte. § 9-3 pålegger foretaket og forsikringstakeren å orientere medlemmene om ordningen, og § 9-5 sier når foretakets ansvar begynner å løpe.