§ 12-1. Helsetilstand ved søknad: grunnlaget for selskapets risikovurdering

Paragrafen sier hvilket tidspunkt selskapet skal bruke som utgangspunkt når det tar stilling til helsen til den forsikrede. Selskapet skal vurdere risikoen ut fra helsetilstanden slik den var da forsikringstakeren leverte en fullstendig søknad om en bestemt forsikring. Det er altså søknadstidspunktet som teller, ikke et senere tidspunkt.

Regelen har et unntak. Selskapet kan ta hensyn til at helsen er blitt dårligere etter at søknaden ble sendt, hvis forverringen henger sammen med forhold som fantes ved søknaden og som selskapet avdekker gjennom sine undersøkelser. En ny sykdom som ikke har sammenheng med forholdene ved søknaden, kan selskapet derimot ikke bruke mot søkeren.

Praktisk betyr det at en søker ikke taper på at helsen svikter mens søknaden er til behandling, med mindre svikten kan føres tilbake til noe som allerede var der, og som selskapet finner ved sine undersøkelser. Eksempel: Forsikringstakeren har levert fullstendig søknad om en forsikring for en forsikret. Før selskapet har svart, får den forsikrede en ny lidelse som ikke har noe med forholdene ved søknaden å gjøre. Selskapet skal da vurdere risikoen ut fra helsetilstanden slik den var ved søknaden.

Paragrafen hører sammen med § 12-2, som sier at ansvaret som utgangspunkt begynner når partene har godtatt vilkårene. § 11-1 og § 11-2 regulerer forsikringsbevis og løpende informasjon. § 12-3 sier at forsikringstakeren ved livsforsikring når som helst kan avbryte forsikringsforholdet, mens selskapet etter § 12-4 ikke kan si opp en livsforsikring i andre tilfeller enn det § 13-3 bestemmer. Når forsikringen opphører, skal forsikringstakeren etter § 12-5 få godskrevet forsikringens verdi, inkludert overskytende innbetalt premie.