§ 7-5. Fradrag i ektefellepensjon for ektefelle under 67 år
- Fradraget er 40 prosent av forventet inntekt over åtte ganger grunnbeløpet.
- Små fradrag, under ti prosent av grunnbeløpet, gjøres ikke.
- Forventet inntekt anslås ut fra alder, arbeidsevne og jobbmuligheter, og regnes om ved vesentlige endringer.
- For ektefelle mellom 67 og 70 år bruker § 7-6 faktisk inntekt.
§ 7-5. Ektefelle som ikke har fylt 67 år
Paragrafen gjelder ervervsprøving (fradrag i pensjonen fordi mottakeren selv har inntekt eller kan skaffe seg det) av etterlattpensjon til en ektefelle som ikke er 67 år. Fradraget er 40 prosent av den delen av forventet årsinntekt som ligger over åtte ganger folketrygdens grunnbeløp. Bare inntekt over denne grensen teller altså med. Blir fradraget for året mindre enn ti prosent av grunnbeløpet, gjøres det ikke fradrag i det hele tatt.
Det er forventet inntekt som er avgjørende, ikke det ektefellen faktisk tjener. Er inntekten allerede fastsatt i folketrygden, brukes det tallet. Ellers må den anslås ut fra hva ektefellen kan antas å skaffe seg, med vekt på alder, arbeidsevne, jobbmuligheter og andre forhold. Endrer forholdene seg vesentlig, må forventet inntekt regnes ut på nytt.
Eksempel: En gjenlevende ektefelle under 67 år får etterlattpensjon. Forventet årsinntekt ligger godt over grensen på åtte ganger grunnbeløpet. Da trekkes 40 prosent av overskytende beløp fra pensjonen. Ligger inntekten bare like over grensen, og fradraget blir under ti prosent av grunnbeløpet, betales pensjonen uavkortet.
Størrelsen på ektefellepensjonen er regulert i § 7-4, og den paragrafen viser hit. Har ektefellen fylt 67 år, men ikke 70, gjelder § 7-6. Der er det faktisk inntekt som teller, ikke forventet inntekt. Samboerpensjon etter § 7-8 bygger på reglene i §§ 7-2 til 7-6, så fradragsreglene får betydning også der. Etter § 7-9 gjelder dessuten §§ 5-2 til 5-9 tilsvarende for etterlattpensjon, så langt de passer. Registrert partner er dekket av § 7-7, og vilkårene for ektefellepensjon står i § 7-2.