§ 25-7. Arbeids- og velferdsdirektoratets vedtak om tap av retten til trygdens godtgjørelse

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 25-7. Tap av retten til å praktisere for trygdens regning (Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighet)

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres etter denne loven dersom en behandler eller tjenesteyter forsettlig eller grovt uaktsomt
  1. gjør seg skyldig i uberettiget utbetaling fra trygden,
  2. ikke oppfyller lovbestemte plikter, eller
  3. gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser.

Vedtak etter første punktum gis rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Vedtaket kan gis virkning for inntil fem år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres i henhold til folketrygdloven, med unntak av kapittel 5, dersom en behandler eller tjenesteyter uaktsomt gjør seg skyldig i forhold som nevnt i første ledd. Vedtaket kan gis virkning for inntil tre år.
Det ytes ikke stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-6. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad.
Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 25-7
Hva betyr dette?

Her er det Arbeids- og velferdsdirektoratet som kan vedta at en behandler eller tjenesteyter ikke får godtgjørelse for arbeid etter folketrygdloven. Et slikt vedtak innebærer at vedkommende ikke lenger kan praktisere for trygdens regning. Grunnlaget er tillitsbrudd: uberettiget utbetaling fra trygden, brudd på plikter loven setter, eller villedende opplysninger og erklæringer som kan gi utbetaling av ytelser.

Reaksjonen avhenger av hvor klanderverdig forholdet er. Ved forsett eller grov uaktsomhet virker vedtaket for alle stønadsområder og kan gjelde i inntil fem år. Ved vanlig uaktsomhet kan direktoratet også vedta bortfall, men da for inntil tre år, og kapittel 5 er holdt utenfor. Kapittel 5 dekkes i stedet av Helsedirektoratets tilsvarende adgang i § 25-6. De to paragrafene utfyller dermed hverandre, slik at begge deler av loven er dekket.

Et vedtak får virkning også for trygdens saksbehandling ellers. Det ytes ikke stønad på grunnlag av en erklæring fra en behandler som har mistet retten på det aktuelle området, enten det skjedde etter denne paragrafen eller etter § 25-6. Direktoratet kan likevel gjøre unntak når det ville være urimelig å avslå stønad.

Vedtaket er et enkeltvedtak (en avgjørelse i en enkeltsak). Det kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet direktoratet selv bestemmer. Dette skiller seg fra § 25-6, der klagen går til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

I nabobestemmelsene finnes de øvrige reaksjonene mot behandlere. Paragraf 25-7a gjør det mulig å gi en formell advarsel i mindre alvorlige tilfeller, og § 25-6a gir Helsedirektoratet adgang til overtredelsesgebyr ved feil forskriving. Begge henviser til eller ligger tett opp til reglene her, siden § 25-7a viser direkte til § 25-7.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak