§ 25-6 a. Overtredelsesgebyr for feil forskriving av legemidler

Paragrafen gir Helsedirektoratet, eller et organ direktoratet bestemmer, adgang til å ilegge en behandler overtredelsesgebyr (en økonomisk reaksjon). Det gjelder når behandleren har skrevet ut legemidler, næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell i strid med reglene i § 5-14 eller forskriftene til den paragrafen, og det kan føre til at trygden betaler ut mer enn den skulle. Både forsett og vanlig uaktsomhet er nok.

For å forstå gebyret må man se på § 5-14. Den sier at trygden dekker utgifter til viktige legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell. Vilkåret er at medlemmet trenger langvarig bruk, og at varene er forskrevet av lege til bruk utenom sykehus. Departementet gir forskrifter om stønaden. Forskriver en behandler noe som faller utenfor disse rammene, kan resultatet bli en utbetaling trygden ikke skulle ha gjort. Da er gebyret aktuelt.

Hvor stort gebyret blir, og hvordan det skal betales, står ikke i selve loven. Departementet fastsetter de nærmere reglene i forskrift. Adgangen til å gi gebyr foreldes etter to år, regnet fra tidspunktet for overtredelsen. Sender direktoratet et forhåndsvarsel eller treffer det vedtak om gebyr, avbrytes fristen. Vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Paragrafen er en av flere sanksjonsregler rettet mot behandlere. Etter § 25-6 kan Helsedirektoratet stanse godtgjørelsen fra trygden ved forsett eller grov uaktsomhet, og § 25-7 gir Arbeids- og velferdsdirektoratet tilsvarende myndighet. Gebyret i § 25-6a er en annen type reaksjon. Det rammer feil forskriving som kan gi uberettiget utbetaling, og handler ikke om retten til å praktisere for trygdens regning. Paragraf 25-7a gir Arbeids- og velferdsdirektoratet adgang til en formell advarsel ved mindre alvorlige tillitsbrudd.