§ 17-14. Stans av ytelser til gjenlevende ektefelle under soning
- Soning, varetekt og forvaltning av formue stanser ytelsen fra andre måned, men mottakere med barn får halvparten.
- Ved løslatelse gjelder vanlige regler igjen fra samme kalendermåned.
- Samfunnsstraff, betinget dom, straff utenfor fengsel og prøveløslatelse gir ingen stans.
- Se også § 17-13 og § 17-11 for andre grunner til reduksjon eller bortfall.
§ 17-14. Ytelser under straffegjennomføring
Paragrafen stanser utbetalingen av etterlatteytelsene når mottakeren er i fengsel eller under en tilsvarende reaksjon. Sitter mottakeren i varetekt eller soner straff eller særreaksjon i en anstalt, også i utlandet, slutter utbetalingen fra og med andre måned etter at oppholdet begynte. Har mottakeren barn å forsørge, får vedkommende likevel halvparten. Samme regel gjelder når formuen er satt under forvaltning. Etter straffeprosessloven kan retten beslutte dette overfor en person som er dømt eller mistenkt for en alvorlig handling, og som holder seg unna straffen eller etterforskningen ved å flykte eller bli i utlandet. Forsvareren skal da høres først.
Stansen er midlertidig. Fra kalendermåneden mottakeren løslates, gjelder de vanlige reglene igjen. Ytelsen utbetales også uten avkorting når straffen ikke sones i fengsel, så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt. Det gjelder samfunnsstraff, betinget dom og straff som gjennomføres utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven. Kriminalomsorgen kan overføre en domfelt til gjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår når halve straffetiden er gjennomført. Blant forutsetningene er fast bopel og arbeid, opplæring eller andre tiltak. Prøveløslatelse er også dekket. Etter straffegjennomføringsloven kan kriminalomsorgen løslate på prøve etter to tredjedeler av straffen og minst 60 dager, og prøvetiden varer ut resten av dommen.
Paragrafen er én av flere regler som kan redusere eller stanse ytelsen. Bor mottakeren på en institusjon der staten dekker kost og losji, kan ytelsen kuttes etter § 17-13, men ikke under opphold på somatisk sykehusavdeling. Etter § 17-11 opphører retten ved fylte 67 år, ved uttak av alderspensjon, ved full uføretrygd, ved tidsbegrenset avtalefestet pensjon fra en offentlig ordning i årene fra 62 til 67 og ved nytt ekteskap. Soning gir altså stans i en periode, mens disse tilfellene gir bortfall. Tidligere familiepleiere har rett til ytelser etter kapitlet etter § 17-15, og § 17-15 viser til denne paragrafen. Det gjør også § 17a-8, som har samme overskrift. Departementet kan dessuten gi forskrifter om bruken av paragrafen.
Eksempel (bare roller): En gjenlevende ektefelle med barn begynner å sone en fengselsstraff. Ytelsen reduseres til halvparten fra og med andre måned etter soningsstart. Uten barn å forsørge stanser den helt. Fra måneden vedkommende slipper ut, er ytelsen tilbake på vanlig nivå.