§ 15-9. Avkorting av overgangsstønad mot inntekt
- Overgangsstønaden reduseres ikke når årsinntekten er under halvparten av grunnbeløpet.
- Over grensen trekkes 45 prosent av den delen av inntekten som overstiger den.
- Inntekt fra utlandet og fra selvstendig næring teller på lik linje med annen pensjonsgivende inntekt.
- Departementet gir forskrifter om hvordan forventet inntekt fastsettes og endres.
§ 15-9. Avkorting mot inntekt
Paragrafen avgjør hvor mye overgangsstønaden trekkes ned når mottakeren har arbeidsinntekt. Stønaden er altså ikke et fast beløp uansett hva du tjener. Det som teller, er pensjonsgivende inntekt (inntekt som gir pensjonsopptjening). Både inntekt du allerede har, og inntekt du kan ventes å få, brukes som grunnlag. Nedtrekket har to trinn. Ligger årsinntekten under halvparten av grunnbeløpet (G, en størrelse som brukes til å regne ut mange ytelser i folketrygden), skjer det ingen reduksjon. Over denne grensen trekkes stønaden med 45 prosent av den delen av inntekten som ligger over grensen.
Inntekt fra utlandet og inntekt fra selvstendig næring regnes på lik linje med vanlig lønn. Den som driver eget firma eller jobber utenfor Norge, får dermed samme nedtrekk som en arbeidstaker i Norge. Siden forventet inntekt også kan legges til grunn, trenger ikke avkortingen vente til inntekten faktisk er utbetalt. Departementet kan gi forskrifter om hvordan forventet inntekt fastsettes og endres, og kan da gjøre unntak fra § 22-12. Eksempel: en enslig forelder tar deltidsjobb ved siden av omsorgen for barnet. Er årsinntekten lav nok, beholder hun hele stønaden. Ligger inntekten over grensen, mister hun 45 prosent av det overskytende beløpet, men ikke av hele inntekten.
Stønaden før avkorting er satt til 2,25 ganger grunnbeløpet i året i § 15-7, og § 15-5 sier at den gis til enslige mødre og fedre som midlertidig ikke kan forsørge seg selv fordi de har omsorg for barn. Stønad til barnetilsyn etter § 15-10 er uavhengig av retten til og perioden for overgangsstønad. Paragraf 15-13 sier at overgangsstønaden faller bort i den grad du får visse andre ytelser til livsopphold, for eksempel uføretrygd. Gir du uriktige opplysninger som betyr noe for retten til stønad, kan § 15-12 føre til at du utestenges i en periode. Inntektsopplysninger kan være slike opplysninger. Paragraf 22-12 regulerer tidspunktene: en nedsettelse tar til måneden etter at grunnlaget for den er til stede, og overgangsstønad stanses fra utgangen av tredje måneden etter at omsorgen for barnet uventet opphører.
- § 22-12Fra hvilken måned utbetalingen starter, endres og stanser
- § 15-5Overgangsstønad: vilkår og varighet
- § 15-10Stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far i arbeid
- § 15-12Utestenging fra stønad ved uriktige opplysninger
- § 15-13Overgangsstønad og andre ytelser fra folketrygden