§ 11A-1a. Tilleggsstønader og internasjonale trygdeavtaler

Paragrafen kobler tilleggsstønadene til reglene om trygdekoordinering (samordning av trygderettigheter mellom land). Stønadene regnes som ytelser ved sykdom etter EØS-reglene. Strider kapitlets regler mot EØS-avtalen, EØS-forordningene eller trygdeavtaler, må de vike. Etter § 1-3 a gjelder forordningene som norsk lov, og folketrygdlovens regler fravikes så langt det trengs for å overholde dem. Paragraf 1-3 b gir folkerettslige avtaler, blant annet den nordiske trygdekonvensjonen, samme stilling. Formålet i § 11a-1 og alderskravet i § 11a-2 må dermed leses med dette forbeholdet.