§ 11-31. Nytt krav om arbeidsavklaringspenger: når må du søke på nytt?

Paragrafen avgjør når du kan fortsette på en løpende sak om arbeidsavklaringspenger (AAP), og når du må sette fram et helt nytt krav. Hovedregelen er at et opphold på mer enn 52 uker uten utbetaling krever nytt krav. Det gjelder også hvis saken din er opphørt, hvis arbeidsevnen din er ferdig avklart, eller hvis du har fått AAP som arbeidssøker etter § 11-17. Den ordningen gir ytelse i seks måneder etter at du er satt i stand til å skaffe deg arbeid du kan utføre.

Det finnes en viktig presisering. Perioder der du mottar foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av AAP, regnes ikke som stans. En pause i AAP på grunn av foreldrepenger teller altså ikke med når man vurderer om det har gått mer enn 52 uker. Departementet kan gi forskrift (regler under loven) om når du får en ny stønadsperiode, når du fortsetter i samme periode, og når nytt krav må settes fram.

Paragrafen hører til de siste reglene i kapittel 11, som handler om hvordan AAP forholder seg til andre ytelser og til stans. § 11-27 gir deg valg mellom to fulle ytelser som dekker det samme tapet, men sykepenger må du normalt bruke opp først. § 11-28 gir reduserte AAP når du får en annen redusert ytelse fra folketrygden. Etter § 11-29 utbetales ikke AAP hvis samme inntektstap dekkes etter en annen lov. § 11-30 lar NAV unnlate melding om vedtak om stans når grunnen åpenbart er kjent for deg, forutsatt at du har fått forhåndsvarsel. Kapittel 11a om tilleggsstønader kommer rett etter, med formål i § 11a-1: å dekke utgifter ved arbeidsrettede tiltak.

Eksempel: Et medlem har hatt stans i utbetalingen i flere måneder, men under 52 uker, og saken er ikke opphørt eller ferdig avklart. Da trenger ikke medlemmet nytt krav bare fordi det har vært en pause. Har pausen vart lenger enn 52 uker, må medlemmet sette fram krav på nytt, med mindre foreldrepenger opptjent på AAP dekker perioden.