§ 8-21. Særlige undersøkelser i finansforetak

Paragrafen gir Finanstilsynet et verktøy når det er mistanke om at et finansforetak er dårlig organisert eller drevet. Mistanken kan gjelde svake rutiner for risikostyring, internkontroll eller finansiell rapportering til børs, en autorisert markedsplass eller allmennheten. Tilsynet kan da kreve at foretaket selv engasjerer en eller flere revisorer eller andre sakkyndige til å undersøke forholdene. Foretaket må altså bestille og bekoste undersøkelsen, men det er tilsynet som utløser den.

Andre ledd regulerer hva som skjer med resultatet. Rapporten skal sendes til Finanstilsynet. Deretter skal både styret og generalforsamlingen behandle den. Foretaket må så gi Finanstilsynet beskjed om hvordan de to organene behandlet rapporten. På den måten kommer funnene frem til tilsynet, ledelsen og eierne.

Paragrafen viser til finanstilsynsloven. Den loven lar Finanstilsynet engasjere statsautoriserte revisorer og andre sakkyndige til oppdrag innenfor tilsynets arbeidsområde. Tilsynet kan også oppnevne utvalg til selvstendige granskinger. Foretak under tilsyn og deres tillitsvalgte og ansatte har samme opplysningsplikt overfor et slikt utvalg som overfor tilsynet selv. Departementet kan bestemme at foretakene helt eller delvis må refundere utgiftene ved oppdragene. Finansforetaksloven bruker altså en ordning som allerede finnes, men retter den mot foretak som selv skal betale for undersøkelsen.

Paragrafen står blant reglene om kontroll og styring i kapittel 8. Foretakets interne kontroll ligger hos internrevisjonen i § 8-16, som skal melde utilfredsstillende forhold til styret og daglig leder. Revisor er regulert i § 8-17, med særlige regler for foretak av allmenn interesse i § 8-17a. Revisjonsutvalget følger av §§ 8-18 til 8-20, og utvalget er etter § 8-19 et forberedende og rådgivende organ for styret.