§ 21-9. Soliditetssvikt: Finanstilsynets melding til Norges Bank og garantiordningen

Paragrafen setter i gang en varslingskjede når Finanstilsynet har grunn til å tro at et foretak er i alvorlig økonomisk knipe. Den gjelder foretakene som er omfattet av § 21-7. Tre situasjoner utløser varslingen: foretaket klarer ikke å betale det det skylder når det forfaller, det oppfyller ikke kapitalkravene tilsynet har pålagt, eller eiendeler og inntekter er ikke nok til å dekke all gjelden.

Andre og tredje ledd bestemmer hvem som varsles og hva de skal gjøre. Tilsynet skal varsle Norges Bank og den garantiordningen som dekker foretaket. Mottakerne skal deretter gi tilsynet sin vurdering av om foretaket kan få tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å drive forsvarlig videre. Tilbys det støtte, må de si fra om hva slags støtte det er og hvor stor den er.

Paragrafen er første trinn i en beslutningsprosess. Kommer tilsynet til at foretaket ikke kan sikres økonomisk grunnlag for forsvarlig drift, skal det melde dette straks til departementet, sammen med en vurdering av om administrasjon bør besluttes (§ 21-10). Departementet kan da vedta offentlig administrasjon etter § 21-11 hvis foretaket ikke kan dekke forpliktelsene sine og heller ikke kan sikres grunnlag for videre drift. Vedtaket får virkninger etter § 21-12, blant annet at administrasjonsstyret overtar myndigheten, og § 21-13 sier at styret skal ha minst tre medlemmer oppnevnt av Finanstilsynet. § 21-8 fastslår at gjeldsforhandling og konkurs ikke er aktuelt for foretak som omfattes av § 21-7.

Eksempel: Et forsikringsforetak har eiendeler og inntekter som ikke rekker til å dekke gjelden. Finanstilsynet varsler Norges Bank og garantiordningen, som gir sine vurderinger. Kommer de frem til at foretaket ikke kan reddes, går saken videre til departementet.