§ 21-12. Hva skjer når et foretak settes under offentlig administrasjon

Paragrafen forklarer hva som skjer i selve foretaket idet vedtaket om offentlig administrasjon er fattet. De tidligere organene, som styre og generalforsamling, trer ut av virksomhet, og et administrasjonsstyre overtar myndigheten. Det sist fungerende styret avgjør likevel saker som ikke kan vente til administrasjonsstyret er på plass. Styremedlemmer og revisor må gi administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet.

Foretaket mister også handlefrihet utad. Det kan ikke ta på seg nye engasjementer eller øke gamle uten Finanstilsynets godkjenning. Har du et krav på foretaket, kan det heller ikke betale deg uten en slik godkjenning. Kreditorer med krav som oppstod før vedtaket, kan ikke ta utlegg eller få annen sikkerhet i foretakets verdier. Dekningsloven og loven om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende, og dagen vedtaket treffes er fristdag.

Annet ledd bestemmer at forpliktelser som oppstår mens administrasjonen pågår, skal regnes som massegjeld. Det samme gjelder honorar til revisor som Finanstilsynet har oppnevnt etter § 21-3 annet ledd for å gjennomgå foretakets økonomi. Tredje ledd lar departementet gi administrasjonsstyret tillatelse til å innkalle fordringshaverne ved et preklusivt proklama, altså en oppfordring med frist som medfører at krav som ikke meldes, går tapt. Skattekrav kan ikke tas med i proklamaet. Fristen og måten det kunngjøres på, fastsettes i tillatelsen.

Paragrafen er en fortsettelse av § 21-11, der vedtaket treffes. § 21-13 gir regler om hvem som sitter i administrasjonsstyret, og § 21-14 om hva det skal gjøre. Fordi gjeldsforhandling og konkurs ikke kan åpnes i disse foretakene, jf. § 21-8, er det disse særreglene som styrer oppgjøret. Administrasjonen ender enten i fri virksomhet etter § 21-15 eller avvikling etter § 21-16.