§ 21-15. Fri virksomhet etter offentlig administrasjon

Paragrafen beskriver veien ut av offentlig administrasjon når det går bra. Finner administrasjonsstyret at foretaket har økonomisk grunnlag for fortsatt forsvarlig drift, skal styret foreslå at departementet setter foretaket i fri virksomhet. Det er departementet som treffer selve vedtaket.

Forslaget kan bygge på at krav settes ned så langt det ikke er dekning for dem, og at det fastsettes terminer for utbetaling til kreditorene. Nedsettelsen, også av krav som gjelder ansvarlig lånekapital, skal følge dekningsloven og prioritetsreglene i § 20-32. Etter § 20-32 dekkes blant andre garanterte innskudd og vanlig usikret gjeld foran ulike former for kapitalinstrumenter, og ren kjernekapital står sist. Forslaget skal også si hvordan krav som dekkes skal forrentes. I vedtaket kan departementet selv sette ned krav, herunder rentekrav, og fastsette betalingsterminer. Det kan bestemme at det avsettes midler til å dekke omtvistede krav, og tingretten prøver slike krav.

Foretaket må også få et nytt styre og andre tillitsmenn. Administrasjonsstyret skal sørge for at nye velges før foretaket settes i fri virksomhet, og fungerer selv til det er gjort. Finanstilsynet gir nødvendige overgangsregler. Vedtaket og vilkårene skal meldes og kunngjøres på samme måte som vedtaket om å sette foretaket under administrasjon, altså etter § 21-11 tredje ledd. Der er det krav om melding til Foretaksregisteret, kunngjøring i Brønnøysundregistrenes publikasjon, registrering i verdipapirsentral og tinglysing.

Kan foretaket verken settes i fri virksomhet eller slås sammen med andre innen ett år, må det avvikles etter § 21-16. Oppgaven administrasjonsstyret har for å finne en løsning, står i § 21-14, og virkningene av administrasjonen er regulert i § 21-12. Hvem som sitter i administrasjonsstyret, følger av § 21-13.