§ 13-1. Forbud mot å drive annen virksomhet i finansforetak

Paragrafen setter en ytre ramme for hva et finansforetak får holde på med. Foretaket kan bare drive den virksomheten som lovverket åpner for akkurat denne foretakstypen, som tillatelsen dekker, og som står i vedtektene. Alt annet ligger utenfor.

Forbudet kan ikke omgås ved å legge den uønskede virksomheten i et datterforetak (et foretak som finansforetaket kontrollerer). Også datterforetaket er bundet av samme ramme, med mindre tillatelsen sier noe annet.

Departementet kan i forskrift si mer om hvilken virksomhet de ulike typene finansforetak kan drive. Departementet kan også kreve at visse aktiviteter legges i et eget foretak, slik at de holdes atskilt fra resten.

Forbudet har flere unntak i bestemmelsene som følger. § 13-2 tillater virksomhet med naturlig tilknytning til det tillatelsen omfatter, og departementet avgjør i tvilstilfelle om tilknytningen er der. § 13-3 lar et finansforetak gjennom samarbeidsavtale markedsføre og formidle finansielle tjenester for et annet finansforetak, når tjenestene er andre enn de foretaket selv tilbyr. § 13-4 åpner for at deler av virksomheten som ikke er kjerneoppgaver, kan legges til et annet foretak, så lenge det er forsvarlig og ikke vanskeliggjør tilsynet. Kjerneoppgaver kan som hovedregel ikke overlates til andre.

Et annet unntak gjelder eierandeler. Etter § 13-9 kan banker og kredittforetak eie kvalifiserte andeler i foretak som ikke kan inngå i et finanskonsern, uten at det strider mot § 13-1. Bokført verdi av én slik andel kan ikke passere 15 prosent av foretakets ansvarlige kapital, og alle slike andeler samlet kan ikke passere 60 prosent. Kvalifisert eierandel betyr mer enn ti prosent av kapitalen eller stemmene, eller mulighet til å øve vesentlig innflytelse i ledelsen.

Eksempel: En bank vil drive en helt annen næring ved siden av bankdriften. Det kan den ikke gjøre selv, og heller ikke gjennom et datterforetak, med mindre tillatelsen tillater det.