§ 1-6. Unntak fra finansforetaksloven
- Norges Bank, Statens Pensjonskasse og visse statlige foretak med egne lover står utenfor loven.
- Departementet avgjør i tvilstilfeller om et foretak trenger tillatelse.
- Departementet kan gi enkeltunntak i særlige tilfeller og sette vilkår.
- Unntatte foretak kan likevel underlegges tilsyn.
§ 1-6. Unntak fra loven
Paragrafen tar for seg tre ting: hvem som står utenfor loven, hvem som avgjør grensetilfeller, og hvordan enkeltforetak kan få unntak. Første ledd tar ut Norges Bank og Statens Pensjonskasse. Det samme gjelder statlige foretak som både er finansiert over statsbudsjettet og har egne regler i en annen lov. Unntaket kan settes til side av en annen regel i lov eller forskrift.
Andre ledd gir departementet det siste ordet når det er tvil om et foretak, eller en bestemt del av virksomheten, krever tillatelse etter loven. Foretaket kan dermed ikke selv avgjøre at det står utenfor.
Tredje ledd åpner for unntak i enkeltsaker. Departementet kan frita finansforetak, grupper av foretak eller enkelte typer virksomhet fra ett eller flere krav i loven, men bare i særlige tilfeller. Det kan sette vilkår for fritaket. Departementet kan også bestemme at et foretak som er unntatt fra deler av loven, likevel skal være under tilsyn av Finanstilsynet. Et unntak betyr dermed ikke alltid at foretaket er uten kontroll.
Paragrafen henger tett sammen med virkeområdet i § 1-2, som sier hva loven i utgangspunktet dekker. § 1-6 trekker ut aktører som står utenfor. Hvem som er finansforetak, følger av § 1-3. Departementet har dessuten en generell adgang til å gi forskrifter som utfyller og avgrenser loven, etter § 1-7. Det er en annen vei til å justere lovens rekkevidde enn enkeltunntak etter denne paragrafen.
Eksempel: et finansforetak driver en smal tjeneste som lovens krav passer dårlig på. Departementet kan i et særlig tilfelle frita foretaket fra det aktuelle kravet, sette vilkår og likevel la Finanstilsynet føre tilsyn.