§ 1-5. Definisjoner i finansforetaksloven
Lovteksten ordrett
§ 1-5. Definisjoner
(1) Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
(2) Som hjemstat regnes i denne lov den stat der et finansforetak har sitt hovedsete og er gitt tillatelse til å utøve virksomhet som finansforetak.
(3) Som vertsstat regnes annen stat enn hjemstaten der et finansforetak yter tjenester gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet.
(4) Som kredittinstitusjon regnes bank og kredittforetak.
(5) Som pensjonsforetak regnes pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak.
(6) Som filial regnes et forretningssted som etableres av finansforetak, og som kan utføre forretninger for foretaket.
(7) Som representasjonskontor regnes markedsføringskontor her i riket som er etablert av utenlandsk finansforetak, og som ikke er filial.
(8) Med tilsynsutvalg menes tilsynskollegium som nevnt i EØS-regler som svarer til direktiv 2013/36/EU artikkel 116, som er opprettet innenfor EØS.
(9) Med kriseutvalg menes kriseutvalg som nevnt i § 20-46 og tilsvarende kollegium opprettet i andre EØS-land.
(10) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som skal anses som store foretak etter loven her.
(11) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som skal anses som mindre og ikke-komplekse foretak etter loven her.
Hva betyr dette?
Paragrafen er lovens ordliste. Den forklarer blant annet EØS, hjemstat og vertsstat (hjemstaten er landet der foretaket har hovedsete og tillatelse, vertsstaten er et annet land der det yter tjenester), og at kredittinstitusjon betyr bank og kredittforetak. Den definerer også filial, representasjonskontor, tilsynsutvalg og kriseutvalg, og gir departementet adgang til å bestemme i forskrift hvilke foretak som er store eller mindre og ikke-komplekse.
Etter § 20-46 skal Finanstilsynet opprette kriseutvalg for visse konsern med norsk morselskap som har filial eller datterforetak i et annet EØS-land.