§ 3-35. Standardisert kredittopplysningsskjema
- Kreditt- og kausjonsavtaler krever et standardisert kredittopplysningsskjema.
- Tre skjematyper: boliglån, brukskontokreditt mv. og øvrig kreditt.
- Skjemaet skal gis før avtalen, og tilleggsopplysninger gis separat.
- Et personlig tilpasset og oppdatert skjema oppfyller opplysningsplikten.
§ 3-35. Standardisert kredittopplysningsskjema
- for boliglån: skjemaet som er inntatt som vedlegg II til boliglåndirektivet (direktiv 2014/17/EU)
- for brukskontokreditt, refinansiering og kredittavtaler som samvirkeforetak tilbyr egne medlemmer på særskilte vilkår: skjemaet som er inntatt som vedlegg III til forbrukerkredittdirektivet (direktiv 2008/48/EF)
- for kredittavtaler som ikke er omfattet av bokstav a eller b: skjemaet som er inntatt som vedlegg II til forbrukerkredittdirektivet (direktiv 2008/48/EF).
Paragrafen sier at kreditt- og kausjonsavtaler (kapittel 5 og 6) skal ledsages av et standardisert (ensartet) skjema. Hvilket skjema som brukes, avhenger av kredittypen. Ved boliglån brukes skjemaet fra EUs boliglåndirektiv. Ved brukskontokreditt, refinansiering og enkelte lån fra samvirkeforetak til egne medlemmer brukes et eget skjema fra forbrukerkredittdirektivet, og alle andre kredittavtaler bruker et annet skjema fra samme direktiv.
Skjemaet må komme til kunden før kredittavtalen inngås. For brukskontokreditt, refinansiering og lån fra samvirkeforetak kan kredittyteren i stedet oppfylle plikten på en annen måte, så lenge alle opplysninger og vilkår kommer like tydelig frem og gis skriftlig etter reglene i § 3-23 første ledd. Ønsker kredittyteren å gi mer informasjon enn skjemaet inneholder, skal tilleggsopplysningene stå i et eget skriftlig dokument.
Skjemaet har også betydning for tjenesteyterens plikt etter § 3-22. Får kunden et skjema som er fylt ut for akkurat denne kunden og holdt oppdatert, regnes opplysningsplikten for kreditt etter første ledd som oppfylt. Et standardskjema uten tilpasning til kunden er altså ikke nok.
Paragrafen bygger videre på § 3-34, som lister opp hva kredittopplysningene skal inneholde, og § 3-36, som gjelder opplysninger til kausjonister. Eksempel: En kredittyter skal gi en forbruker et boliglån. Før avtalen inngås, må forbrukeren få skjemaet for boliglån, tilpasset lånet det gjelder. Vil kredittyteren gi mer informasjon, må den komme i et eget dokument.
Bakgrunnen er § 3-22 og § 3-23: § 3-22 pålegger tjenesteyteren å gi vilkår og opplysninger i god tid før avtalen, og § 3-23 krever som hovedregel et skriftlig dokument. Standardskjemaet er den måten kredittyteren oppfyller dette på for kreditt.