Ekteskapsloven
§ 96 — Slik tvinger du frem et offentlig skifte
Nytter det ikke å prate? Du kan be domstolen om å overta hele skilsmisseoppgjøret ved å åpne et "offentlig skifte". Dette gjøres bare som en siste, ekstrem utvei fordi det er svært dyrt.
Kort svar
Klarer dere overhodet ikke å bli enige privat, har du rett til å be tingretten om å styre delingen (offentlig skifte). Retten vil oftest oppnevne en bobestyrer (advokat) som avvikler formuen for dere. For å få dette må du betale en stor pengesum i sikkerhet (garanti) til staten på forhånd.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 96 er skilsmissens nødknapp.
La oss si du har prøvd advokat i seks måneder. Ektemannen din nekter å besvare e-poster, gjemmer bankutskriftene, saboterer salg av boligen og truer. Dere kommer ingen vei med "privat skifte" (§ 95).
Første avsnitt gir deg lov til å eskalere. Du trenger ikke hans tillatelse. Du kan gå til tingretten og si: "Jeg krever offentlig skifte". Så fort dommeren ser at dere har "felleseie" å dele, plikter dommeren å ta saken. (Du kan ikke bruke knappen hvis dere allerede har signert en skifteavtale).
Retten overtar da hele ekteskapets økonomi som et "bo". De utpeker en bobestyrer. Denne bobestyreren fungerer nærmest som en diktator over økonomien: De stenger kontoene hans, takserer huset, tvinger ham til å legge frem alle papirer, og regner ut nøyaktig hva han skylder deg. Hvis han nekter å selge huset, vil bobestyreren hente en megler og tvangsselge huset over hodet på ham.
Det finnes noen andre tilfeller som utløser offentlig skifte: Hvis han har dratt til Brasil og ingen aner hvor han er (bokstav d), rydder domstolen opp i restene av boet.
Kostnadene (Den store ulempen): Hvorfor gjør ikke alle dette? Fordi det er ekstremt dyrt. Det siste avsnittet slår fast at staten ikke gjør noe gratis. For at tingretten skal starte, krever de et forhåndsgebyr som sikkerhet. Prisen varierer, men koster svært ofte flere titalls tusen kroner i garanti ("skifteomkostninger"). Bobestyreren tar seg dessuten betalt med svært høye timepriser, opptil tusenvis av kroner timen, og denne regningen trekkes direkte ut av potten dere skulle delt. Et bo på 1 million kan ende opp med at 200 000 kroner forsvinner til bobestyrer og saksomkostninger. Offentlig skifte er penger ut av vinduet.
Eksempel
Eksempel · Fastlåst situasjon
Marius nekter konsekvent å møte på advokatkontoret, og han har låst seg inne i det felles huset. Han har betalt strømregninger fra felles konto, men overført store beløp til et lurt firma. Etter et helt år i stampe ser Lise ingen annen utvei. Hun leverer en begjæring om offentlig skifte til tingretten, og overfører det påkrevde rettsgebyret for sikkerhet. Retten oppnevner en bobestyrer. Bobestyreren rydder opp på få måneder, finner de overførte pengene (og krever dem tilbake fra firmaet), og selger huset. Det kostet dem 120 000 kroner til bobestyreren, men Lise fikk ut resten av pengene sine og ble kvitt Marius' sabotasje.
Vanlige feil
- Å kreve offentlig skifte og forvente at det skjer neste uke, og at det er gratis (staten krever innbetaling først).
- Ektepar med fullt særeie som tror de kan bruke tingretten til å fordele særeiet. Har dere fullt særeie, vil retten bare kaste dere ut av systemet, med mindre *begge* to ber dem om å rydde (unntaket i andre avsnitt).
Hva bør du gjøre?
Snakk med advokaten din. Å bare true med å åpne et offentlig skifte (og minne eksen på at "da spiser advokatene og domstolen opp 200 000 kroner av potten vår") er ofte det som skal til for å få ham tilbake til forhandlingsbordet i et privat skifte.