Hva sier loven?
Du har rett til å kreve at felleseiet deles (§ 57), og hvis dere ikke klarer en privat avtale, kan du begjære offentlig skifte (§ 96). Den ene kan altså ikke hindre oppgjøret ved å la være å samarbeide – du kan tvinge det gjennom retten.
Merk: De tidligere reglene i skifteloven (1930) ble opphevet fra 1. januar 2021. Reglene om ektefelleskifte ligger nå i ekteskapsloven kapittel 18. Eldre kilder som viser til skifteloven, er utdaterte.
Når kan du kreve det – og når må begge være enige?
- Felleseie: hver av dere kan kreve offentlig skifte alene.
- Fullstendig særeie eller samboere: her kreves enighet – begjæringen må være signert av begge, eller den andre må samtykke. For ektefeller med fullstendig særeie gjelder en frist på to år fra ekteskapets opphør.
Du må stille sikkerhet
Den som begjærer offentlig skifte, må stille sikkerhet for skiftekostnadene. Beløpet fastsettes av den enkelte tingrett og varierer, så sjekk med din lokale tingrett. Kostnadene trekkes til slutt fra felleseiemidlene – se Hva koster offentlig skifte?
Praktisk eksempel
Anita og Roar klarer ikke å bli enige om verdsettelse og skjevdeling. Roar nekter å undertegne noen avtale. Siden de har felleseie, begjærer Anita offentlig skifte hos tingretten alene. Roars manglende samtykke stopper ikke prosessen – tingretten innkaller dem til et meklingsmøte, og åpner offentlig skifte hvis de ikke blir enige der.
Hva kan du gjøre nå?
- Forsøk privat skifte først – det er raskere og billigere, se Hva er privat skifte ved skilsmisse?
- Send begjæring til tingretten der dere hadde felles bopel, hvis dere ikke kommer til enighet.
- Vær forberedt på å stille sikkerhet for kostnadene – sjekk satsen hos din tingrett.