Ekteskapsloven

§ 52 — Du kan ikke skjule penger fra kreditorene under et skifte

Er du midt i en skilsmisse med mye gjeld på din kappe? Du kan ikke la eksen din beholde huset uten å kreve din andel av det i oppgjøret, for da snyter du kreditorene.

Kort svar

Hvis en ektefelle i et skilsmisseoppgjør (eller skifteoppgjør underveis i ekteskapet) med vilje krever ut mindre verdier enn de lovlig har krav på (gir "avkall på lodd"), og de samtidig sliter med gjeld, har kreditorene lov til å hente inn differansen fra den andre parten.

Paragraftekst

Har en ektefelle ved deling av formuen gitt avkall på noen del som han eller hun råder over, og som ikke etter loven skal tilfalle den andre ektefellen, kan den som da hadde en fordring på ektefellen og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som denne har fått for mye. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at den ektefellen som ga avkallet, fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, trekkes det fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Reglene i § 51 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 51 tok seg av trikset der folk ga bort huset mens de var lykkelig gift for å lure banken. Paragraf 52 tar seg av det samme trikset når paret faktisk skiller seg (eller deler boet).

La oss si at Ola skylder Skatteetaten to millioner kroner. Han og Kari skal skilles. I skilsmisseoppgjøret ser de at de har en total netto fellespott (felleseie) på fire millioner kroner, hvor Kari etter loven har rett på to millioner, og Ola har rett på to millioner.

Ola tenker: "Hvis jeg tar ut mine to millioner, tar Skatteetaten dem rett ut av hendene mine neste uke." Derfor lager han og Kari en skriftlig skifteavtale der Ola sier "Jeg gir avkall på min andel, la Kari beholde hele huset verdt fire millioner."

Skatteetaten blir rasende. De viser til ekteskapsloven § 52. Fordi Ola ga "avkall på sin lodd" mens han manglet evne til å betale gjelden sin, og Kari urettmessig fikk for mye, kan Skatteetaten snu seg direkte mot Kari. De kan kreve to millioner fra henne for å dekke Olas ubetalte skatt, siden de to millionene egentlig hørte til Olas andel av skiftet.

Som i forrige paragraf: Dette gjelder bare for gammel gjeld som Ola hadde under skilsmissen. Kjøper han tre biler på kreditt to år etter skilsmissen og ikke kan betale, kan ingen røre Kari for det. Og hvis Ola fremdeles hadde flere millioner i aksjer stående etter skilsmissen (han var "utvilsomt solvent"), kunne Kari beholde det overførte huset i fred.

Eksempel

Eksempel · Oppgjøret og Namsmannen

Ekteparet Håkon og Lise går fra hverandre og har 1 million kroner totalt til deling etter at alt er solgt. Håkon skylder namsmannen penger for et bilkrasj, og avtaler at Lise kan beholde alle pengene, mens han "flytter ut tomhendt". Håkon får plettfritt rulleblad og namsmannen finner ingen penger. To år senere oppdager namsmannen avtalen. De reiser sak mot Lise. Fordi Lise har fått 500 000 kr mer enn loven ga henne krav på, og Håkon ikke klarte å betale ulykkesregningen, pålegger tingretten Lise å tilbakeføre Håkons andel til namsmannen.

Vanlige feil

Å signere urettferdige fordelingsavtaler (skifteavtaler) ved samlivsbrudd hvor gjeldsrammede partnere "er snille og går med alt til kona/mannen"
Å tro at skilsmisse automatisk skjermer den andres penger fra kreditorene, selv om det var kreditorenes penger man uformelt fordelte til den friske parten.

Hva bør du gjøre?

Pass på at et skilsmisseoppgjør (skifte) følger reglene. Verdiene skal deles i to etter lovens regler (§ 58). Den parten som sliter med gjeld har et lovkrav på å trekke fra sin gjeld før potten beregnes, og få ut sin rettmessige skjerv. Hvis det utbetales for mye til den gjeldfrie parten fordi dere syntes det var praktisk, er dere utrygge for et angrep fra § 52 i årevis etterpå. Få gjerne en advokat til å sjekke skifteoppsettet hvis inkasso henger over hodet på en av dere.

Dumme spørsmål

Hva om vi var muntlig enige om at de pengene egentlig bare var mine?

Dette er klassisk. Ektefeller har muntlig ment at huset tilhørte Kari, selv om loven regnet det som felleseie. Hvis oppgjøret ble ført formelt skjevt (Kari fikk alt for å holde kreditorene unna), vil domstolen skjære gjennom "muntlige enige løsninger" og holde seg til matematikk og dokumentasjon. Loven vinner.