§ 15-2. Departementets rett til å kreve opplysninger

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76

Kort oppsummert

Departementet kan kreve opplysninger og dokumenter fra enhver når det er nødvendig for å gjennomføre loven.
Taushetsplikt i lov eller avtale gir ingen grunn til å nekte.
Pålegg kan påklages etter forvaltningsloven § 14.

Lovteksten ordrett

§ 15-2. Opplysnings- og utleveringsplikt

Departementet kan kreve opplysninger fra enhver, herunder personopplysninger, når det er nødvendig for å gjennomføre bestemmelsene i denne loven, vedtak gitt i medhold av loven eller forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.

Departementet kan fastsette frister og i hvilken form opplysningene skal gis, og skal informere om hva opplysningene skal brukes til. Departementet kan kreve at opplysningene gis i et standardisert format dersom dette er nødvendig og forholdsmessig.

På samme vilkår som i første ledd kan departementet kreve utlevert eksisterende dokumenter og annen informasjon innenfor nærmere frister.

Den som blir pålagt å gi opplysninger eller utlevere dokumenter eller annen informasjon, skal gi dette til departementet uten hinder av lovbestemt eller avtalebestemt taushetsplikt. Opplysnings- og utleveringsplikten omfatter også sikkerhetsgraderte opplysninger om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter og infrastruktur knyttet til drifts- og styringssystemene, herunder fremtidige endringer i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.

Departementet kan gi forskrift om opplysnings- og utleveringsplikten, herunder om behandlingen av personopplysninger. Pålegg om å gi opplysninger og utlevere dokumentasjon og annen informasjon kan påklages etter forvaltningsloven § 14.

Kilde: Lovdata — Ekomloven § 15-2

Hva betyr dette?

Departementet kan kreve at hvem som helst gir opplysninger, også personopplysninger, hvis det trengs for å få loven, vedtak etter den eller Norges internasjonale forpliktelser gjennomført. Kravet er ikke begrenset til tilbydere, for ordet «enhver» rekker bredt.

Departementet kan bestemme frist og form, og må opplyse hva opplysningene skal brukes til. Krav om standardisert format er bare lov når det er nødvendig og forholdsmessig (står i rimelig forhold til behovet). På samme vilkår kan departementet kreve at eksisterende dokumenter og annen informasjon leveres, innen en satt frist.

Taushetsplikt er ingen unnskyldning. Den som er pålagt å gi opplysninger eller levere dokumenter, skal gjøre det selv om taushetsplikt følger av lov eller av avtale. Plikten omfatter også sikkerhetsgraderte opplysninger om nett, tjenester og tilhørende infrastruktur, herunder planlagte endringer.

Pålegg om å gi opplysninger kan påklages etter forvaltningsloven § 14. Den bestemmelsen sier at hjemmelen for pålegget skal oppgis, at mottakeren skal gjøres oppmerksom på klageretten, og at klagen må fremsettes straks hvis vedkommende er til stede, ellers innen tre dager. Har organet et påtrengende behov for opplysningene, kan det kreve dem gitt før klagen er avgjort.

Paragrafen er et viktig verktøy for tilsynet i § 15-1 og henger sammen med plikten til å medvirke ved tilsyn i § 15-3. Følges ikke pålegget, kan det få følger i form av overtredelsesgebyr (§ 15-12), som også rammer den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger. Opplysninger innhentet etter denne paragrafen kan under visse vilkår offentliggjøres (§ 14-9). Også §§ 7-5 (ikke-diskriminering) og 7-6 (regnskapsmessig skille) viser hit.

Eksempel: Departementet ber en tilbyder om dokumentasjon på hvordan et nett er bygget opp, med en frist. Tilbyderen kan ikke nekte med henvisning til taushetsplikt overfor en kunde. Mener tilbyderen at kravet ikke er lovlig, kan det klages.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i ekomloven →