§ 46. Rettsanmodninger fra utenlandske myndigheter

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Utenlandske rettsanmodninger etterkommes normalt bare når de sendes via departementet.
Anmodningen går til tingretten på stedet, og departementet velger domstol når flere er aktuelle.
Handlingen utføres etter norsk lov, og ønsket fremgangsmåte følges så langt norsk rett tillater.
Reglene gjelder ikke fullbyrdelse av utenlandske avgjørelser eller utlevering.

Lovteksten ordrett

§ 46

Retsanmodninger fra utenlandske domstoler eller andre utenlandske myndigheter skal bare efterkommes, naar de blir sendt gjennem vedkommende norske regjeringsdepartement, hvis ikke andet er bestemt av Kongen, eller følger av overenskomst med fremmed stat.

Anmodningen sendes til stedets tingrett, hvis ikke andet er bestemt eller følger av handlingens art. Når hensiktsmessighetsvurderinger tilsier at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet ved hvilken rett handlingen skal finne sted. Retten prøver selv, om den har adgang til at foreta handlingen. Rettens avgjørelse kan ankes av vedkommende regjeringsdepartement. Finder retten, at anmodningen burde være henvendt til en anden ret eller myndighet, kan den sende anmodningen videre til denne.

Forretningen utføres overensstemmende med norsk lov. Varsel til parterne er ikke nødvendig, medmindre det uttrykkelig er forlangt. Er en særskilt form eller fremgangsmaate uttrykkelig begjært, skal denne begjæring saavidt mulig imøtekommes, hvis det ikke er forbudt efter norsk ret.

Kongen kan gi nærmere regler om retsanmodninger fra utenlandske myndigheter.

Det, som ovenfor er bestemt, gjælder ikke fuldbyrdelse av utenlandske retsavgjørelser og midlertidige forføininger til sikring av saadan fuldbyrdelse. Heller ikke gjelder det utlevering av folk som i utlandet er dømt til straff eller er under strafforfølgning, eller bruk av tvangsmidler etter lov om rettergangsmåten i straffesaker.

EFTA-domstolen kan i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol protokoll 5 artikkel 25 begjære bevisopptak direkte for den domstol som skal holde bevisopptaket.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 46

Hva betyr dette?

Paragrafen setter rammene for hvordan norske domstoler behandler rettsanmodninger (bestillinger om bistand) fra utlandet. Hovedregelen er at norske domstoler bare skal etterkomme dem når de kommer via departementet. Kongen kan bestemme noe annet, og en avtale med en annen stat kan også gi en annen vei. Anmodningen går til tingretten på stedet, med mindre noe annet er bestemt eller handlingens art tilsier noe annet.

Er flere domstoler aktuelle, velger departementet hvor handlingen skal skje. Retten vurderer selv om den kan gjøre det som er bedt om. Konkluderer den med at den ikke kan, kan departementet anke avgjørelsen. Mener retten at anmodningen burde vært sendt til en annen rett eller myndighet, kan den sende den videre.

Selve handlingen utføres etter norsk lov. Partene får bare varsel hvis det uttrykkelig er bedt om det. Ønsker den utenlandske myndigheten en bestemt fremgangsmåte, skal det så vidt mulig innfris, med mindre norsk rett forbyr den. Kongen kan gi nærmere regler om slike anmodninger.

Reglene gjelder ikke gjennomføring (fullbyrdelse) av utenlandske avgjørelser, heller ikke midlertidige tiltak for å sikre en slik gjennomføring. De gjelder heller ikke utlevering av personer som er dømt eller siktet i utlandet, eller bruk av tvangsmidler etter straffeprosessloven. EFTA-domstolen kan be om bevisopptak direkte hos den norske domstolen som skal gjennomføre det, i samsvar med EØS-tilsynsavtalen.

Paragrafen er motstykket til § 47, § 48 og § 49, som gjelder norske anmodninger til utlandet. Paragraf 44 gjelder anmodninger mellom norske domstoler, og § 45 sier at domstolen som får en slik anmodning kan avslå ved kjennelse. Paragraf 46 følger et lignende mønster: retten prøver selv om den har adgang, men her er det departementet som kan anke. Paragraf 48a gjelder norske anmodninger når tvangsfullbyrdelse skal skje i en annen stat.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →