§ 33b. Klage, ansettelser og instrukser i domstoladministrasjonen

Paragrafen gjelder to ting: hvilke alminnelige forvaltningsregler som gjelder for domstoladministrasjonen, og hvem som ansetter. Forvaltningsloven og offentleglova (reglene om saksbehandling og innsyn) gjelder for virksomheten. Det betyr at vanlige forvaltningsregler også følger med her.

Vedtak i domstoladministrasjonen kan påklages. Klager på direktørens vedtak går til styret, og klager på styrets vedtak går til Kongen i statsråd. Dermed er det to klagetrinn, og det høyeste trinnet ligger utenfor domstoladministrasjonen.

Styret er tilsettingsmyndighet (det organet som avgjør ansettelser) for stillingene i domstoladministrasjonen. Direktøren kommer med forslag når det gjelder lederstillinger, unntatt selve direktørstillingen. For alle andre stillinger kommer innstillingen (en anbefaling) fra et innstillingsråd etter tjenestemannsloven. Styret kan overlate til direktøren å foreta ansettelser. Ordningen er en arbeidsdeling: styret bestemmer, direktøren foreslår eller får fullmakt, og et eget råd innstiller for de fleste stillinger.

Når styret ansetter, får de ansatte en stemme: styret får med minst to representanter for personalet ved domstoladministrasjonen. Det samme gjelder når styret behandler visse saker etter tjenestemannsloven, som lovteksten peker ut. Til slutt kan styret gi direktøren en stillingsinstruks (en fast arbeidsbeskrivelse) og en instruks for hvordan saker behandles i domstoladministrasjonen.

Paragrafen må leses sammen med § 33 om styrets oppdrag og § 33a om hvem som sitter i styret. Budsjettarbeidet står i § 33c, og § 33d åpner for at Kongen kan gi nærmere forskrifter om virksomheten. § 33a viser selv til denne paragrafen. Eksempel: Direktøren treffer et vedtak som en ansatt er uenig i. Den ansatte kan klage til styret. Er det styret som har avslått, går klagen i stedet til Kongen i statsråd.