§ 33. Domstoladministrasjonens styre og rammene for virksomheten

Paragrafen er grunnbestemmelsen for domstoladministrasjonen, den sentrale enheten som styrer den administrative driften av domstolene. Et styre leder virksomheten. Styrets oppgave er å sørge for at den overordnede driften av domstolene er forsvarlig og hensiktsmessig. Kapittelet den står i, handler om den sentrale domstoladministrasjonen.

Styret arbeider innenfor rammer som andre organer setter. Hvert år gir Stortinget retningslinjer for domstoladministrasjonen og for administrasjonen av domstolene, og det skjer når budsjettproposisjonen behandles. Kongen i statsråd (regjeringen) kan i tillegg treffe vedtak om virksomheten. Før slike vedtak gjøres, skal domstoladministrasjonen få si sin mening, og Stortinget skal underrettes om vedtaket.

Første ledd gir styret oppdraget. Andre ledd gir en årlig, bred styring gjennom budsjettet. Tredje ledd gir Kongen i statsråd en egen mulighet til å gripe inn med vedtak, med to sikkerhetsmekanismer: domstoladministrasjonen skal høres først, og Stortinget skal underrettes.

Paragrafen åpner en serie bestemmelser om domstoladministrasjonen. Hvem som sitter i styret, står i § 33a: ni medlemmer, oppnevnt av Kongen og valgt av Stortinget. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for virksomheten, og klageordningen står i § 33b, med styret som klageinstans for direktørens vedtak og Kongen i statsråd for styrets vedtak. Budsjettarbeidet står i § 33c, der domstoladministrasjonen fremmer forslag til budsjett for departementet. Og § 33d åpner for at Kongen kan gi nærmere forskrifter om virksomheten.

Eksempel: Kongen i statsråd vil endre noe ved hvordan domstolene administreres. Vedtaket kan treffes, men domstoladministrasjonen må først få uttale seg, og Stortinget må underrettes. Eksempel: Stortinget gir nye retningslinjer gjennom årets budsjett. Styret skal da se til at administrasjonen av domstolene følger dem.