§ 33a. Styret for domstoladministrasjonen: sammensetning og avsetting
- Styret har ni medlemmer: Kongen oppnevner syv og Stortinget velger to.
- Perioden er fire år, med mulighet for én ny periode.
- Kongen kan avsette styret hvis det ikke følger opp kritikk, retningslinjer, vedtak eller bestemmelser i lov og forskrift.
- Direktøren har møterett i styret, men ikke i klager over egne vedtak.
§ 33a
Paragrafen bestemmer hvem som sitter i styret for domstoladministrasjonen, og hvor lenge. Styret har ni medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Av de ni oppnevner Kongen syv: tre dommere, en jordskiftedommer, en representant for de andre ansatte i domstolene og to advokater. De to resterende velges av Stortinget. Kongen bestemmer også hvem av medlemmene som er leder.
Perioden er fire år. Medlemmene kan oppnevnes eller velges på nytt én gang, så ingen sitter mer enn to perioder. Oppnevningen eller valget kan også trekkes tilbake midt i perioden, hvis et medlem verken kan eller vil skjøtte vervet forsvarlig.
Den mest inngripende regelen gjelder avsetting av hele styret. Kongen kan sette styret av hvis Riksrevisjonen har kritisert det, og kritikken ikke blir fulgt opp. Det samme gjelder hvis styret kan bebreides for ikke å ha fulgt retningslinjene Stortinget har gitt gjennom budsjettet, vedtak fra Kongen i statsråd eller bestemmelser i lov og forskrift. Når styret er avsatt, skal Kongen straks gi Stortinget beskjed. Reglene henviser til § 33, der retningslinjene og vedtakene er beskrevet.
Direktøren for domstoladministrasjonen, eller en person direktøren utpeker, har rett til å møte i styret. Unntaket er når styret behandler klager på direktørens egne vedtak, siden direktøren da ikke skal være med. Klageordningen står i § 33b, der styret er klageinstans for direktørens vedtak. Det er også § 33b som sier at styret ansetter i domstoladministrasjonen.
Eksempel: Et medlem kan ikke lenger skjøtte vervet forsvarlig. Da kan oppnevningen eller valget av dette medlemmet trekkes tilbake, uten at resten av styret berøres. Følger derimot styret som helhet ikke Stortingets retningslinjer, er det avsetting av styret som kan bli aktuelt.