§ 103. Rettsvitnets tjenestetid og oppgaver i rettsmøtet
- Rettsvitner tjenestegjør normalt bare én dag, med mindre de samtykker eller saken varer lenger og de ikke fritas.
- Vitnet skal følge nøye med og si fra om misforståelser eller feil i det som føres inn.
- Til slutt skal rettsvitnene spørres om de har noe å tilføye, og svaret føres inn i protokollen.
§ 103
Paragrafen sier hvor lenge et rettsvitne skal være med, og hva vitnet skal gjøre underveis. Hovedregelen er én dag. Lengre tjeneste krever at vitnet samtykker, eller at behandlingen av samme sak drar ut og vitnet ikke blir fritatt. Bestemmelsen begrenser altså hvor mye tid en privatperson kan bli pålagt å bruke.
I selve møtet er oppgaven å følge med. Oppfatter vitnet at noe er misforstått, eller at noe er ført feil i protokollen (rettens skriftlige referat), skal vitnet si fra med en gang. Rollen er dermed en kontroll av at det som skjer, og det som skrives ned, henger sammen.
Når rettsmøtet eller forretningen er slutt, skal rettsvitnene spørres om de har merknader. Svaret deres skrives inn i protokollen. Vitnet får dermed en siste mulighet til å få sitt syn på det som har skjedd, notert.
Paragrafen hører til kapittelet om uttak av meddommere og rettsvitner. Rettsvitner oppnevnes av retten eller av den som styrer forretningen (§ 101). Første gang noen er rettsvitne, skal dommeren eller lederen minne vitnet om pliktene og ta imot en forsikring om å oppfylle dem samvittighetsfullt (§ 104). Meddommere avgir en tilsvarende forsikring etter § 100. Godtgjørelse er regulert i § 105a, der første ledd gjelder blant andre meddommere og viser til forskrifter fra Kongen. Flere av de andre nabobestemmelsene, som § 98 og § 99, er opphevet.