§ 101. Rettsvitner: oppnevning, plikt og fritak

Paragrafen handler om rettsvitner. Det er personer som er til stede for å se at en rettslig forretning, for eksempel en tvangsforretning eller en registreringsforretning, går riktig for seg. De utpekes av retten eller av tjenestemannen som leder forretningen.

Plikten til å stille følger av valgmanntallet. Er du oppført i det siste manntallet for kommunale valg i domssognet (rettskretsen), kan du bli oppnevnt, med mindre du er utelukket eller har gyldig fravær. Har du flyttet ut av domssognet, kan du be om å slippe. Trengs det spesiell fagkunnskap, kan retten velge sakkyndige rettsvitner.

Utelukkelse og fritak avgjøres delvis av andre paragrafer. § 110 stenger ute dem som selv har et ugildhetsforhold til saken, for eksempel ved slektskap eller ekteskap med en av dem det gjelder. § 71 gjelder tilsvarende, så personer i stillinger som utelukker fra valg, er utelukket også som rettsvitner. Der nevnes blant andre statsråder og praktiserende advokater. Loven gjør likevel unntak: dommerfullmektiger og ansatte uten dømmende myndighet kan være rettsvitner. Også § 74 gjelder tilsvarende, og der nevnes helsetilstand og andre særlige grunner som grunnlag for fritak.

Retten bør så vidt mulig gi rettsvitnene minst tre dagers varsel. Haster saken, bør varselet om mulig være en dag.

Etter oppnevningen gjelder reglene i nabobestemmelsene. Første gang noen er rettsvitne, skal dommeren eller den som styrer forretningen minne vitnet om pliktene og ta imot en forsikring om å oppfylle dem (§ 104). Rettsvitner tjenestegjør ikke mer enn én dag, med mindre de samtykker eller saken drar ut og de ikke fritas (§ 103). Meddommere har en tilsvarende forsikring i § 100.