§ 5-13. Omstøtelse og kausjonistens ansvar
- Gjelder når en kausjonist eller pantsetter blir fritatt fordi skyldneren betaler gjelden.
- Betalingen må være omstøtelig, og tredjepersonen må ha kjent til insolvensen.
- Kausjonsansvaret eller sikkerheten kan da gjenopprettes.
- Kan sikkerheten ikke skaffes, må tredjepersonen erstatte verdien den ville gitt.
§ 5-13. Virkningen av omstøtelse for skyldnerens medansvarlige
- skyldnerens betaling er omstøtelig etter reglene foran i dette kapittel, og
- tredjeperson, da denne fikk vite om betalingen, visste eller burde vite at skyldneren var insolvent.
Paragrafen tar for seg situasjonen der en tredjeperson, for eksempel en kausjonist eller noen som har stilt pant, blir fritatt for sitt ansvar fordi skyldneren betaler den underliggende gjelden. Blir denne betalingen senere omstøtt fordi den var illojal eller ellers rammes av reglene i kapitlet, kan fordringshaveren eller boet kreve at kausjonsansvaret eller sikkerhetsretten gjenopprettes - altså at tredjepersonen igjen hefter som om betalingen aldri hadde skjedd. Vilkåret er at tredjepersonen, på det tidspunktet vedkommende fikk vite om betalingen, visste eller burde ha visst at skyldneren var insolvent. Kan ikke sikkerheten skaffes til veie igjen, for eksempel fordi pantet er solgt videre, skal tredjepersonen i stedet erstatte det beløpet sikkerheten antas å ville ha gitt.
I praksis rammer regelen tilfeller der skyldneren, kort tid før konkurs, velger å betale en gjeld som en nærstående eller samarbeidspartner har gått god for, i stedet for å betale andre kreditorer. Uten denne paragrafen ville kausjonisten eller pantsetteren gått fri selv om selve betalingen ble omstøtt, fordi omstøtelse i utgangspunktet bare retter seg mot den som mottok pengene. Regelen sikrer i stedet at også den som ble avlastet for sitt ansvar, kan bli trukket inn igjen dersom vedkommende var klar over skyldnerens vanskelige økonomi.
Bestemmelsen bygger på at selve betalingen først må være omstøtelig etter de øvrige reglene i kapitlet, for eksempel fordi den var illojal etter § 5-9. Er betalingen gjort med veksel eller sjekk, gjelder i stedet de særlige reglene i § 5-14, som verner den som ellers ville mistet retten til å kreve betaling fra andre. Kravet mot tredjepersonen er, som andre omstøtelseskrav, underlagt fristen for gjennomføring av omstøtelse i § 5-15.