§ 5-11. Virkningen av omstøtelse etter objektive regler
§ 5-11. Virkningen av omstøtelse etter §§ 5-2 til 5-8
Denne paragrafen fastsetter hva som skjer når en disposisjon blir omstøtt etter de objektive reglene i §§ 5-2 til 5-8 - typisk gaver, sikkerhetsstillelse for gammel gjeld eller utlegg tatt kort tid før konkursen. Boet kan da kreve at motparten gir fra seg den fordelen, altså berikelsen, vedkommende har oppnådd ved disposisjonen. Har motparten i god tro høstet et utbytte av det mottatte før boet gikk til søksmål om omstøtelse, kan ikke boet kreve dette utbyttet tilbake. Er det mottatte helt eller delvis gått tapt, kan motpartens ansvar overfor boet settes ned eller falle helt bort, slik det følger av § 5-12 andre ledd første punktum.
Krever noen av partene det, gjennomføres oppgjøret som en tilbakelevering: hver av dem leverer tilbake det de har mottatt, forutsatt at det fortsatt finnes og kan gis tilbake uten urimelig verditap, mens en eventuell mellomregning gjøres opp i penger. Har motparten solgt eller på annen måte overdratt det mottatte videre til en tredjeperson som kjente til, eller burde ha forstått, de forholdene som kunne føre til omstøtelse, gjelder de samme reglene om berikelse og tilbakelevering overfor denne tredjepersonen. I praksis betyr dette at man ikke kan komme unna omstøtelseskravet bare ved å selge videre til noen som var klar over problemene.
Reglene i paragrafen er en felles virkningsbestemmelse for flere omstøtelsesgrunnlag: den kobles til § 5-2 om gaver og § 5-8 om utlegg, som begge angir når selve disposisjonen kan omstøtes, mens denne paragrafen viser hva boet konkret kan kreve. Den skiller seg fra § 5-12, som gjelder virkningen av omstøtelse etter § 5-9 om illojale disposisjoner og der motparten i stedet kan bli erstatningsansvarlig. Fristen for å reise krav om omstøtelse er regulert i § 5-15.