§ 3-3. Rettsvern for beslagsforbud

For at et beslagsforbud skal stå seg mot mottakerens kreditorer, må det ha rettsvern - det vil si være gjort kjent på en måte som gjør at utenforstående kan innrette seg etter det. Gjelder forbudet fast eiendom eller andre registrerbare goder, må det tinglyses i grunnboken eller tilsvarende register, og ved utvidet forbehold etter § 3-2 gjelder det samme for rådighetsinnskrenkingen. Gjelder forbudet andre typer eiendeler, må en oversikt over dem tinglyses i løsøreregisteret, og rådigheten over penger, verdipapirer og enkle fordringer må i tillegg overføres til en tillitsmann: penger og verdipapirer skal overleveres, mens skyldnere etter enkle fordringer skal varsles om at tillitsmannen nå har rådigheten. Er beslagsforbudet satt i et testament, har det rettsvern frem til boet er overtatt til privat skifte eller er under offentlig skiftebehandling, selv om de andre kravene ikke er oppfylt. For øvrige spørsmål gjelder de vanlige rettsvernsreglene for den aktuelle typen formuesgode.

I praksis er det tinglysingen eller overføringen til tillitsmann som avgjør om beslagsforbudet faktisk beskytter mottakeren mot kreditorene. Er eiendommen ikke tinglyst med forbeholdet, eller er pengene ikke overført til tillitsmannen, kan kreditorene ta beslag som om forbeholdet ikke fantes. Testamentariske forbehold har et kortvarig unntak fra dette kravet, slik at arvingen er beskyttet i den første fasen etter dødsfallet selv om de formelle stegene ennå ikke er gjennomført.

Rettsvernsreglene forutsetter at det først er tatt et gyldig forbehold etter § 3-1 eller det utvidede forbeholdet etter § 3-2. Tillitsmannen som skal motta penger og verdipapirer, oppnevnes etter § 3-4, som blant annet skal forvalte midlene og se til at erververen ikke misbruker ordningen. Endring av hvordan de beslagsfrie eiendelene skal disponeres, følger reglene om omdannelse i § 3-5, mens tillitsmannens adgang til å bytte ut eiendeler er regulert i § 3-6. Utbetalinger av avkastning til erververen skjer etter reglene i § 3-7.