Barnelova

§ 64c — Avslutte saken etter en midlertidig draps-beslutning

Har domstolen fratatt noen foreldreansvaret midlertidig etter et drap, men ingen slektninger har reist en permanent sak? Da må staten fikse det selv.

Kort svar

Retten har en plikt til å sørge for at barnet får en *permanent* løsning etter at de har tatt en midlertidig avgjørelse (hastevedtak) i en drapssak. Hvis verken barnevernet, faren eller slektninger selv tar initiativ til et permanent søksmål, skal domstolen sette i gang rettssaken av seg selv.

Paragraftekst

Retten skal av eige tiltak og utan ugrunna opphald ta avgjerd om foreldreansvar når det er teke ei førebels avgjerd og ingen har teke ut søksmål etter § 64. Dette gjeld ikkje dersom retten etter § 64 b har tatt avgjerd om at ingen skal ha foreldreansvaret, og gitt melding til den kommunale barnevernstenesta og statsforvaltaren. Reglane i §§ 64 og 64 b tredje stykket gjeld så langt dei høver.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragrafen stenger et byråkratisk hull. I forrige paragraf (§ 64 b) lærte vi at dommeren skriver et hastevedtak for å fjerne foreldreansvaret fra en drapssiktet forelder over natten. Men en hastebeslutning ("førebels avgjerd") er nettopp bare midlertidig. Den kan ikke vare evig. Lovsystemet krever en skikkelig, endelig dom.

Vanligvis forventes det at noen (mormor, farbror eller en verge) sender inn en formell stevning for å få den permanente dommen i orden. Men hvis ingen gjør det – kanskje fordi familien er i sjokk, eller de ikke har råd til advokat – sier loven at domstolen må ordne opp ("av eige tiltak"). Dommeren starter da en full sak for å sikre barnet en permanent juridisk løsning.

Unntaket er hvis den midlertidige kjennelsen bare sa: "Ingen får ansvaret, vi overlater det helt til barnevernet". Da har staten tatt over barnet fullt ut i et annet system (barnevernsloven), og da trenger ikke dommeren bruke tid på flere barnelovssaker.

Eksempel

Vanlige feil

    Hva bør du gjøre?

    Gratis vurdering av din sak