§ 28a. Gjenåpning av gamle farskapssaker med DNA
Hvis du ble dømt (eller frikjent) i en farskapssak i en tid der det ikke ble tatt DNA-test (før teknologien kom, eller det bare ble tatt blodtype-test), kan du kreve at saken gjenåpnes i domstolen. De vanlige tidsfristene for å gjenåpne gamle saker gjelder ikke her.
Dersom det ikkje låg føre ein DNA-analyse i saka, kan ei rettskraftig avgjerd krevjast gjenopna utan omsyn til vilkåra i tvisteloven §§ 31-3 til 31-6. Vert det kravd gjenopning, skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA-analyse. Når DNA-analysen ligg føre, gjeld regelen i § 25 første stykket.
I andre farskapssaker gjeld ikkje fristen i tvisteloven § 31-6 andre stykket for å krevje gjenopning av saka.
Normalt kan du ikke rive opp i gamle dommer. Hvis du tapte i tingretten i 1985 og ikke anket, er du låst for alltid. Det norske rettssystemet (tvisteloven) har strenge frister (vanligvis maksimum 10 år) for når du kan be om "gjenåpning" av en lukket rettssak, uansett hvilke nye bevis du finner.
Men farskapssaker fra 1970-, 80- og tidlig 90-tall ble ofte avgjort på usikkert grunnlag. Menn ble dømt til å betale barnebidrag i 18 år utelukkende fordi blodtypen deres ikke passet helt dårlig, og fordi mor gråtende sverget i vitneboksen på at han var den eneste. Mange av disse mennene visste de var uskyldige. Da DNA-testen revolusjonerte bevisføringen, måtte Stortinget la dem rydde opp.
Paragraf 28 a sier at hvis det ikke forelå en DNA-test i den opprinnelige dommen fra retten, kan du når som helst kreve dommen gjenåpnet for å få tatt en DNA-test. 10-årsfristen fra tvisteloven er visket ut. Du kan be om gjenåpning i 2025 for en dom fra 1982.
Når du krever dette, har dommeren plikt til å beordre en DNA-test av deg, mor og det nå voksne barnet. Viser det seg at DNA-et utelukker deg, avsier dommeren raskt en ny dom der du blir slettet som far (frifunnet).
I det andre leddet gjør loven også en viktig presisering: Selv for andre farskapssaker (for eksempel saker hvor det kanskje ble tatt DNA, men hvor laboratoriet gjorde en skandale-feil), gjelder ikke den absolutte ti-årsfristen. Man kan rette opp feil farskap uansett hvor gammel dommen er.
I 1984 ble Kåre dømt til å være far til Stian. Kåre nektet, men blodprøven (som ikke var DNA) viste ingenting annet enn at han hadde blodtype A, akkurat som Stian. Kåre betalte bidrag og levde med skammen, selv om han var sikker på at en av Karis andre kjærester var faren. I 2024, 40 år senere, sender Kåre et krav om gjenåpning av saken til tingretten og viser til § 28 a. Retten beordrer Stian (nå 40 år) og Kåre til å avgi DNA. Svaret fra sykehuset er krystallklart: Kåre er *ikke* faren. Tingretten gjenåpner dommen fra 1984 og frifinner Kåre.
- Menn som betalte bidrag på 80-tallet og tror de for alltid er stemplet som far, og at tidsfristen gikk ut.
- Et voksent barn krever gjenåpning for å fjerne arven fra sin "feilaktige" far, men nekter selv å ta DNA-testen for å bevise det. (Retten krever at DNA-analyse skal gjennomføres).
Ble du dømt som far uten DNA-bevis? Du må sende en "begjæring om gjenåpning" til den tingretten som avsa den opprinnelige dommen. Det koster et rettsgebyr å sende inn. Bruk en advokat. I brevet påpeker du at dommen fra den gang manglet DNA-bevis, og at du krever at saken gjenåpnes etter barnelova § 28 a for at DNA-test kan foretas.