§ 23. Krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Barnehageloven·LOV-2005-06-17-64

Kort oppsummert

Tilskudd og foreldrebetaling kan bare dekke rimelige kostnader til godkjent drift.
Avtaler med nærstående skal ha vanlige, uavhengige betingelser.
Barnehagen skal ikke låne ut tilskuddspenger og må kunne dokumentere bruken.
Personalkostnadene kan ikke være vesentlig lavere enn i kommunale barnehager.

Lovteksten ordrett

§ 23. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Offentlige tilskudd og foreldrebetaling som en barnehage mottar, kan bare benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og som har et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

Barnehagen skal ikke foreta transaksjoner overfor nærstående på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dette gjelder også transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen, eller med nærstående.

Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Barnehagen skal ikke låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning omfattes ikke av forbudet i første punktum.

Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med denne paragrafen.

Departementet kan gi forskrift om regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon.

Kilde: Lovdata — Barnehageloven § 23

Hva betyr dette?

Paragrafen er kjernen i kapittelet om penger i private barnehager. Den setter grenser for hva offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan brukes til, og for hvordan barnehagen kan forholde seg til eiere og andre nærstående. Første ledd er hovedregelen: pengene skal gå til utgifter som hører til den godkjente barnehagedriften, og utgiftene må stå i rimelig forhold til det barnehagen får igjen for dem.

Andre ledd gjelder avtaler med nærstående (se § 22). Barnehagen kan ikke gjøre forretninger med dem på betingelser som avviker fra det uavhengige parter ville ha blitt enige om. Regelen gjelder også avtaler med andre som har felles økonomiske interesser med barnehagens ansvarlige.

Tredje ledd setter et gulv for personalkostnadene: de kan ikke være vesentlig lavere enn i sammenlignbare kommunale barnehager, regnet per heltidsplass. Fjerde ledd forbyr barnehagen å låne ut penger som stammer fra tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån innenfor en konsernkontoordning (en felles kontoordning i et konsern) er unntatt. Femte ledd krever at barnehagen kan dokumentere at pengene er brukt riktig. Departementet har hjemmel til å gi nærmere regler, blant annet om regnskap og revisjon.

Kapittelet gjelder private barnehager som mottar tilskudd (§ 21). Nærstående er definert i § 22. Ved siden av § 23 har kapittelet egne regler om annen virksomhet i samme rettssubjekt (§ 23a), om hvor barnehagen kan ta opp lån (§ 23b) og om meldeplikt til kommunen og Utdanningsdirektoratet (§ 23c). § 21 viser tilbake til § 23.

Eksempel: En privat barnehage får tilskudd og foreldrebetaling. Eieren vil at barnehagen skal leie lokaler av et selskap eieren selv kontrollerer. Da er barnehagen i praksis i avtale med en nærstående, og avtalen må ha de samme betingelsene som barnehagen kunne ha fått hos en uavhengig utleier. Barnehagen må også kunne dokumentere at leien er en kostnad til godkjent drift og har rimelig størrelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i barnehageloven →