§ 2-2. Rett til apotekkonsesjon: kravene til søkeren
- Rett til apotekkonsesjon krever dokumentert økonomisk evne og nok faglig omfang.
- Kravet kan dokumenteres samlet for nærliggende apotek med samme eier.
- Forskrift kan begrense retten av konkurransepolitiske hensyn eller hensyn til fordelingen av farmasøytisk personell.
- § 2-3 utelukker enkelte søkere helt.
§ 2-2. Apotekkonsesjon
- Søker må dokumentere økonomisk evne til å drive faglig forsvarlig, i samsvar med krav til apotekvirksomhet fastsatt i lov og forskrift, herunder økonomisk evne til å tilby nødvendige ikkelønnsomme farmasøytiske tjenester.
- Søker må dokumentere sannsynlighet for at apotekets faglige virksomhet får et omfang som er stort nok til at apotekets kompetanse som faghandel og tilvirker av legemidler sikres og holdes ved like. Kravet kan dokumenteres i fellesskap med annet eller andre nærliggende apotek med samme eier, eller i forpliktende samarbeid.
Paragrafen sier hvem som har rett til å få apotekkonsesjon, altså tillatelsen til å eie et apotek. Søkeren må vise to ting. Først må søkeren dokumentere økonomisk evne til å drive apoteket faglig forsvarlig og etter kravene i lov og forskrift. Det omfatter evnen til å tilby nødvendige farmasøytiske tjenester som ikke lønner seg. Deretter må søkeren gjøre det sannsynlig at apoteket får nok faglig aktivitet til at kompetansen som faghandel og legemiddelprodusent (tilvirker) kan opprettholdes. Dokumentasjonen kan legges fram sammen med andre apotek i nærheten som har samme eier, eller gjennom et forpliktende samarbeid.
Retten er ikke ubegrenset. Søkere som rammes av utelukkelsene i § 2-3, kan ikke få konsesjon. I tillegg kan departementet gi forskrift som snevrer inn retten, av to grunner. Den ene er konkurransepolitiske hensyn. Den andre er ønsket om at farmasøytisk personell skal være fordelt på en forsvarlig måte over landet. Forskriftene har en grense: slike regler kan ikke ramme den som overtar et eksisterende apotek, eller en eier som trenger ny konsesjon fordi eierformen omdannes.
§ 2-1. Utelukkelsene i § 2-3 er omfattende. Blant dem som ikke kan få konsesjon, er søkere som selv har rett til å rekvirere (skrive ut) legemidler, og industrielle legemiddelprodusenter. Har en søker tidligere mistet en konsesjon ved tilbakekall, må departementet først finne det ubetenkelig å gi en ny. Kommuner og fylkeskommuner har en snever adgang etter § 2-4, og § 2-5 om sykehusapotek viser til denne paragrafen. Konsesjonen gjelder ett bestemt apotek etter § 2-7, kan få vilkår etter § 2-8 og gir rett og plikt til å drive etter § 2-9. Konsesjonæren må melde vesentlige endringer etter § 2-10. Tilbakekall og endring av konsesjonen er regulert i § 2-13.
Eksempel: En eier har to apotek nær hverandre. Ett av dem har alene for lite faglig aktivitet til å sikre kompetansen. Eieren kan likevel dokumentere kravet for begge apotekene samlet.